Bonus: Vind og Bølger - en liten innføring

Vi får ofte spørsmål om dette med vindstyrke og bølgehøyde. Tenkte derfor vi skulle presentere en enkel forklaring på de to elementene.

VINDSTYRKE

Vindstyrke er et mål på vindens hastighet, vanligvis angitt i meter per sekund (m/s) i værmeldinger. Den beskrives ofte ved hjelp av Beauforts vindskala.

Beauforts skala ble utviklet i 1806 og oppkalt etter den britiske admiralen Francis Beaufort. Ideen var å definere vindstyrken ut fra nødvendig seilføring på fullriggede orlogsfartøy (man of war) som var den vanligste skipstypen i den britiske marinen på den tiden. Skalaen fikk 13 nivåer. I dag refereres det til nivåtallene som eksempelvis «Bf 9», men den opprinnelige skalaen hadde kvalitative beskrivelser av effekten vinden hadde på seilføringen, fra «Akkurat nok til styrefart» til «Det som ingen seil kan tåle». Nivåene 0-4 omfatter vindstyrker der fartøyet kan forventes å ha alle seil satt, 5-9 omfatter seilsettingen som kreves for å beholde manøvreringsevnen i en stridssituasjon og 10-12 omfatter seilføring for å overleve. Senere tiders meteorologer har lagt til trinn 13-17 for å omfatte også de vindstyrker som kan oppstå i tropiske orkaner, tornadoer (skypumper) m.m., men de er normalt ikke tatt med når skalaen presenteres i en populærsammenheng.

Nå til dags brukes kvalitative benevnelser som passer med effekten på jorden.

Når vi ser på vindforholdene om vi skal gå ut eller ikke, er det to tall vi ser på i forhold til vindhastighet. Den ene er nominell vindhastighet, men kanskje den viktigste er vindhastighet på kastene. Vår erfaring er også at vinden ofte er litt mer enn det som er meldt. Hittil har vi vært ute et par ganger hvor det har blåst 20 m/s. Det skal sies at det har vært i kastene, og ikke minst i relativt smult farvann. For da kommer den andre faktoren som kanskje er aller viktigst å se på, nemlig bølgene!

BØLGER

Det er som oftest bølger som gjør at båter går ned. Det kan f.eks. skje ved at de blir slått ned og fylles med vann, eller enda verre, går helt rundt.

Når vi ser på dette med bølger er det spesielt tre faktorer vi ser på. Det er bølgehøyde, bølgelengde, og bølgeretning

Bølgehøyde

Bølgehøyde er den vertikale avstanden fra bølgedal til bølgetopp. Bølgehøyden oppgis i meter.

Sjøen er som oftest sammensatt av en mengde bølgetog med forskjellig periode og bølgehøyde – dvs et spekter av ulikt forekommende perioder/frekvenser og bølgehøyder/energier. Gitt denne kompleksiteten må derfor slike sjøtilstander beskrives statistisk.

Man opererer derfor gjerne den signifikante bølgehøyden, med forkortelsen HS, for å angi et mål på typisk bølgehøyde for en gitt sjøtilstand. Den signifikante bølgehøyden HS er definert som middelverdien for den tredjedelen av alle bølgene innenfor et gitt tidsintervall (vanligvis 3 til 12 timer) som er høyest. Den maksimale bølgehøyden kan være langt større enn HS ved at to eller flere bølger samvirker. Dette fenomenet kalles interferens.

Bølgeperiode

Det er tiden det tar for en bølgetopp å forflytte seg én bølgelengde. Bølgeperioden oppgis i sekund.

En tommelfingerregel er at når bølgehøyden i fot er det dobbelte av perioden i sekunder, blir det ubehagelig. Sikt derfor mot en periode som er minst dobbelt så høy som bølgehøyden for en jevnere tur, mens en kort periode (som 6-sekunders bølger) med betydelig høyde generelt er ubehagelig.

Bølgeretning

Bølgeretningen bestemmes hovedsakelig av vindretningen når den skaper bølgene, da bølgen beveger seg i den retningen vinden virker. Andre faktorer som havbunnens topografi, som forårsaker bøyning av bølger, og interaksjonen mellom ulike bølger, som kan endre retningen gjennom interferens, spiller også en rolle.

I noen av de områdene vi har seilt de siste årene, er tidevann en faktor du absolutt må se nøye på. Noen av stedene vi har vært er det en tidevannsforskjell på 8-9 meter! Største problemet med tidevann i forhold til vind og bølger, er når vinden blåser en retning og tidevannet går andre veien. Vi har bla langs kysten av Frankrike, vært ute i mye vind og ønsket å finne en havn. På det tidspunktet var tidevannet samtidig på vei ut, rett mot vinden. Da får du utrolig vanskelige forhold å manøvrere i, og du blir kastet litt frem og tilbake. Hvis du ikke timer riktig og holder godt på rattet, risikerer du å komme på tvers av bølgene – og det vil du ikke!

Et annet eksempel er når vi gikk fra Marokko og skulle ut i Atlanteren. Da var vannet fra Middelhavet på vei ut, samtidig som vinden blåste rett imot. Det gjorde at vi fikk korte og høye bølger rett i baugen hele tiden.

Litt teoretisk kanskje for noen, men uansett viktige faktorer for oss å ta hensyn til på vår reise!