Dag 154-156 Vi går inn i overfarts modus!

DAG 154. Lenge leve Parasailor

Vi har valgt å være to på vakt hele natten, da det er første gang vi seiler med parasailoren. Men det blir en deilig og rolig natt hvor vi ikke behøver å gjøre noen ting med seilene. Kun endre kurs noen ganger når det er andre båter i nærheten.

Været gjennom dagen er deilig og varmt og vi har 10-12 knops vind. Gjør at vi seiler i en 6-7 knop det meste av tiden. Gjør også at det blir en meget avslappende dag uten noen form for hendelser. Dvs vi får en hendelse. Vi spiser middag sammen i cockpiten ute og det er helt mørkt rund oss. Da blir Ida plutselig truffet av en flygefisk i nakken! Ikke helt fornøyd med det selv, men vi andre liker at det endelig skjer noe. Når det nærmer seg kvelden ser vi at det bygger seg opp noen skyer sørover. Samtidig begynner vinden hos oss å minske noe. Vi er derfor nødt til å følge godt med på radaren i natt, i tilfelle det skulle komme noen squalls og vi må få ned parasailoren.

DAG 155. Endelig skikkelig seiling!

Foruten besøk av to flyvefisker i cockpit og en som blir liggende på dekk, blir natten veldig rolig. Hvis noen lurer så lukter det veldig fisk av dem, så bare å skure dekket når vi har fått hevet dem ut.

Vinden minsker mer og mer, og snart er vi nede i 4 knop. Da begynner det faktisk å bli et problem å få seilet til å fylle seg. Vi har nå kommet så langt syd at vi nesten kan stå på en halse hele veien til Grenada med den vinden vi har nå. Når da vinden etterhvert øker på og vi slører jevnt over 7 knop, så er det mange smil ombord.

Dette er vår andre hele dag utpå, og livet og rutinene begynner å falle på plass for alle og enhver. Vi har noen faste ting som gjøres hver dag og som vi blir enige om på vårt morgenmøte om hvem som skal gjøre hva. I hovedsak består dette i at vi har en runde på dekk morgen og kveld for å sjekke eventuell slitasje. Vi har en gang om dagen en runde nede for å sjekke gjennomføringer, vann i dørken, gass og kraner slått av. Et av de kanskje viktigste grepene vi har gjort, er at Herman, Bjørn Petter og Ida, hver seg må stå minst en time til rors uten autopilot. Bakgrunnen for dette er at alle skal bli nok kjent med båten og hvordan den oppfører seg i bølger, vindkast med mer. Da vil vi ha backup til Skipper´n og autopilot underveis skulle det blåse opp mer, slik at alle får hvilt nok. Matlaging er det i stor grad jentene som har tatt ansvar for, og så prøver vi alle å underholde Olivia underveis. Og sånn går no dagan!

Når vi går inn mot ny natt sier værmeldingene fare for squalls samt vind opp til over 20 knop i kastene. Vi velger derfor å være føre var. Det medfører Ingen parasailor, kun fokk og storseil med to rev. Det er fremdeles lang vei, så ikke verd å ta noen sjanser.

DAG 156. Endelig fisk igjen

Vi har klart å unngå noen squalls gjennom natten, selv om vi har sett flere på radaren. Sees som røde ujevne flekker. Mange av de andre deltagerne har ikke vært like heldige, og flere har hatt kraftig regn og vind i perioder. Vi har nå spredt oss så mye ut over havet, at været kan være veldig ulikt på flere steder.

Det blåser frisk utpå morgenkvisten, samt at det er ganske rotete sjø. Vi velger derfor å beholde seilføringen fra natten til langt utpå dagen. Etter å ha ryddet dekket for x-antall flyvefisk som har landet gjennom natten, går vi alle inn i hvilemodus. Det er derfor gøy når vi får fisk igjen. Denne gangen en ny art som heter Pompano delfinfisk på 1,4 kg. Ligner veldig på en Mahi mahi, og smaker lite godt når vi tar den til lunch.

Resten av dagen blir rolig, og Skipper´n får tid til å se gjennom ulike meldinger som de forskjellige båtene har sendt på en egen WhatsApp gruppe. En fin måte for å få bedre overblikk over hvor vinden og regnet er. Etter et større delfinbesøk, avsluttes dagen med at Olivia trekker ut sin løse hjørnetann.

Vi gjør oss klar for nattevakter i 4 timers sykluser, og velger i natt å kun reve en gang. Så får vi heller se hva som eventuelt kommer av squalls og vind gjennom natten.

Opprydning på gang

Skipper Ida

Søsknene slapper av

Dagens fangst

Må kose oss litt også!

Tannlausen