Dag 195 Ankomst St. Lucia og The Pitons

Anders
for 7 døgn siden
2 min lesing

Kommer oss ut allerede i 8 tiden. Er en nydelig morgen men litt lite vind. Vi går derfor rolig med motor langs kysten av St. Vincent. Er nesten ikke skyer og vi får se vulkanen La Soufrière godt når vi går forbi. Er synd det er såpass mye usikkerhet pga kriminalitet på denne øya, da vi ser den ene perlen etter den andre når vi sklir oppover. Så St. Vincent har definitivt mange steder vi kan besøke neste gang.

Vi har følge av to brunsuler (sjøfugler) mye av veien De har lært seg at når vi kommer kjørende så skremmer vi opp flygefiskene. Så fort det skjer er de klare til å fange dem og stuper ned - morsomt å følge og de lykkes også flere gangere. Når vi runder pynten av Saint Vincent kommer også vinden. Blir en flott kryss på en halse i rundt 8 knop. Både Skipper´n og Vue Mer koser seg skikkelig.

Etter en fem timer nærmer vi oss endelig vårt mål, Saint Lucia og byen Soufriere og The Pitons. Pitonene er to vulkanspir. Petit Piton er 743 m høy og Gros Piton er 798 m høy; de er forbundet med Piton Mitan-ryggen. Disse to toppene er det bildet mange har når de tenker på Saint Lucia.

Det er et meget spesielt syn å nærme seg land og se The Pitons åpenbare seg foran oss. De to fjellene reiser seg rett opp av havet, mørke og mektige, som om de vokter øya. Jo nærmere vi kommer, desto mer overveldende blir synet. Havet er stille og turkist, og kontrasten mot de bratte, nesten loddrette fjellsidene er slående. Det føltes som å se et postkort komme til live, men samtidig mye mer rått og ekte enn jeg hadde forestilt meg.

Vi finner en fin ankringsplass rett nedenfor Gros Piton i en stille og rolig bukt. Her er vannet så klart at vi kan se hva som er på bunnen 8-10 meter under oss, samtidig som det svømmer utallige fargerike fisker rundt oss. Men før vi kan nyte alt rundt oss til fulle, må vi inn til byen og få registrert oss inn i landet. Dette er en prosess som ofte kan ta tid, og Saint Lucia viser seg å ikke være et unntak. Må innom tre forskjellige kontorer før alt er på plass i løpet av et par timer, og vi kan endelig begynne å bevege oss fritt.

Vi kommer oss tilbake til båten hvor det ikke tar lang tid før ungene er i vannet. Etterhvert kommer også våre venner Costerne over på besøk, og vi blir sittende ut over kvelden og kose oss sammen. Blir igjen en fantastisk solnedgang i havet og ikke mindre spektakulært når månen titter over fjellet. Det er snart fullmåne, og lyset fra månen lyser ordentlig opp. Blir en sen middag, men i dag er det norske fiskeboller i hvit saus, så den middagen er det verdt å vente på!