Dag 201-202 Vi går i land på Pigeon Island

Liv og Olivia gjør stas på Skipper´n

DAG 201. Noen dager er vi bare slappe

Dette er en av dagene vi egentlig ikke har lyst til å gjøre noen ting. Skipper´n har hodepine og vil bare sove, men Ida tar heldigvis ansvar og vasker og spyler hele båten utvendig. Den siste tiden har det ikke vært noen squalls, men i dag får vi opptil flere. Vi snakker da korte men meget vannrike små skurer.

Jentene har lenge hatt lyst til å dra på shopping, og i dag er dagen endelig her. Ikke veldig imponerende mall, men noe finner de ihvertfall. Om kvelden våkner Skipper´n til liv og tar seg en guttas kveld på baren sammen med Kalle. Løser de fleste av verdens store problemer på en slik kveld!

DAG 202. Vi går i land på Pigeon Island

Vi har lenge snakket om å besøke Pigeon Island. Den ligger flott til, men det er enda mere spennende med historien bak denne tidligere øyen. En gang isolert fra landet i Det karibiske hav, ble øya kunstig forbundet med den vestlige kysten av fastlandet i 1972 av en menneskeskapt motorvei bygget av masse som ble gravd ut for å danne Rodney Bay Marina.

Pigeon Island var først hjemmet til amerindianerne – karibene og arawakene. Dette er tilfellet for mange andre deler av Saint Lucia og store deler av Karibia. Karibene, som hadde en historie med å være mer voldsomme enn arawakene, hadde en større tilstedeværelse. En tid senere materialiserte pirater seg også på øya, særlig en kaptein kjent som «Jambe de Bois», hvis egentlige navn var Francois Le Clerc. Navnet hans oversettes bokstavelig talt til «knaggbein», og alt fordi han gikk rundt på et treben. Han utførte mange angrep og raid i Karibia og utover. Jambe de Bois og hans mannskap på 330 menn var de første europeerne som etablerte seg og bosatte seg på øya Saint Lucia. Pigeon Island var deres hjem, og de brukte det til å målrette spanske skip.

Jambe du Bois var ikke den eneste som benyttet seg av den klare utsikten fra Pigeon Island, noe som gjorde det til et flott sted for utkikk. Flere fort ble bygget i området. Disse ble drevet av både franskmenn og briter. Britene brukte en sterkt befestet Pigeon Island til å spionere på franskmennene på Martinique under den første overtakelsen av øya. Admiral Rodney var kjent for å gjøre dette og overvåket ofte Fort Royal og den franske marinebasen på Martinique fra dette stedet. Fortsatt i dag kan man se bevis på at dette skjedde, spesielt på dager når det er klart nok til å lett se øya Martinique fra Pigeon Island.

I 1979 ble den kåret til en nasjonalpark og igjen i 1992 ble den et nasjonalt landemerke under kontroll av Saint Lucia National Trust (SLNT).

Kommer oss ut til lunch tid, men gjør dessverre feilen å spise lunch på en strandrestaurant rett ved siden av først. Maten tar forferdelig lang tid, og hjelper heller ikke når det kommer to vennepar til og slår seg ned sammen med oss. Så først ved 3-4 tiden tar vi jolla bort til Nasjonalparken. Viser seg at parken stenger allerede 17.00 så da blir det ingen spasertur til toppen for å se på festningsruinene. Vi får derimot tid til å snorkle og bade litt, og det er jo ikke å forakte. Litt uklart vann, men vi ser mye fisk og også noen bra koraller. Badingen er derimot prima, og både liten og stor viser sine hopp kunster fra bryggen i lang tid.