Dag 240 Endelig fisk igjen, og vi ankommer Anguilla

Etter en rask jolletur inn til Gustavia for å sjekke ut av Saints Barts, er vi avgårde nordover til landet Anguilla. Øya er kjent for å ha noen av de beste strendene i hele Karibia. Snøhvit sand, nesten umulig turkist vann og veldig lite masseturisme. Det er ingen cruisehavner og nesten ingen store kjedehoteller. Stemningen er mer barføtt luksus enn party-øy. Øya skiller seg også fra de andre vulkanske øyene vi har besøkt ved at Anguilla er flat og bygd opp av koraller.

Været er strålende og det er fin vind, så vi er raskt oppe med seilene og slører avgårde i 6 knops fart i strålende solskinn. Det er fin dorgefart så snørene slippes ut, og det tar ikke lang tid før det hviner i snella og vi har fått fisk. Denne gangen er det en tuna. Kun 1 kilo, men stor nok til at Ida svinger opp med en deilig sushi salat - blir ikke mere ferskt enn dette!

Blir en rolig og avslappende seilas helt til vi nesten er fremme. Da hviner det i snella igjen, men denne gang noe mye større. Are får dratt fisken ombord, og denne gangen er det en 4 kilos Barracuda. Ikke en fisk du skal spise, så vi lirker løs kroken fra en ganske så skummel munn, og hiver den uti igjen.

Når vi nærmer oss øya, ser vi først en lav, lang horisontlinje. Anguilla er ikke dramatisk og fjellrik – den er flat og lys. Det første som slår oss er vannet. Grunnene rundt øya lager lag på lag med farger: glassklart turkis, nesten neonblått over sandbankene og dyp koboltblå lenger ute. Du kan bokstavelig talt se bunnen mange steder mens vi glir inn.

Når vi kommer på land er det en flott kritthvit strand som møter oss. Langs stranden ligger båtene og duver i sjøen. Det er stille og rolig, kun noen lokale som bader. Vi beveger oss til «Elvis Beach Bar». Denne er blitt kåret til en av de beste strandbarene i Karibien de siste ti årene. Et veldig sjarmerende sted liggende helt nede på stranden. Det er hammocker, trebord og solstoler, og i taket henger det ulike vimpler og flagg fra forskjellige amerikanske lag. Gjestene er både turister og lokale folk, og menyen er ulike tex-mex retter. Her sitter vi med tærne i sanden, en Pina Colada i hånden og ser etterhvert solen går ned i havet.

Skal bli spennende å se mere av øya, men er ganske sikker på at her vil vi alle trives!