Dag 248 Ankomst Saba

Blir en flott seilas på 5 timer til Saba i 6-8 m/s vind og lite sjø, og selvfølgelig solskinn hele veien!

Er et staselig syn når vi ser Saba reise seg rett opp av havet som en mørk, grønn klippe. Ingen lange sandstrender som tar deg mykt imot. Bare dramatisk vulkansk fjell som stuper rett i havet. Skyene henger lavt rundt toppen av Mount Scenery, som en krone. Sjøen er litt røff rundt øya – det føles som om Atlanteren tester oss før vi får komme inn.

Det finnes ingen naturlig beskyttet bukt slik som på mange andre karibiske øyer. Vi er heldige og får den siste moringen i Ladder Bay. Her går dybden rett ned. Vannet er mørkeblått, nesten dramatisk. Navnet Ladder Bay har sammenheng med at Saba har nesten ingen naturlige strender. Stupbratte klipper går rett i havet, og havna i Fort Bay er liten. Når man skulle opp fra vannet før det var moderne kai eller trapper, hadde folk ingen annen måte å komme opp på land enn via stiger festet til klippene.

Derfor ble området som hadde denne stigen kjent som Ladder Bay – bokstavelig talt “stigebukta”. Vi ser fra båten på land et eksempel på dette som er bevart.

Fra båten ser vi også små hus klamre seg fast til fjellsiden, hvitmalte med røde tak. Veien slynger seg oppover i nesten umulige vinkler. Det ser ikke ut som et sted folk faktisk bor – mer som et hemmelig samfunn.

Når vi setter jolla på vannet og kjører inn mot havna i Fort Bay for å sjekke inn, kjenner vi det: Dette er ikke St. Martin, ikke Antigua, ikke den “postkort-Karibia” mange forventer. Saba er villere, råere, mere ekte.

Det har blitt sent og vi får ikke sett mere av øya i dag, men vi rekker en tur innom «fast food» restauranten på brygga hvor vi får servert fritert Lionfish!

Hobbytid

rå natur

The ladder