Dag 306-307 Vedlikehold og utforskning av Samaná bukten

DAG 306. Shining av Vue Mer og nye venner

Den første natten etter en nattseilas er alltid deilig, spesielt når båten ligger trygt og stille i en marina. Spesielt Skipper´n tar igjen tapt søvn, og står ikke opp før i 9 tiden!

Vi har fått tak i Tony som dykker og skraper båten under. Det er tydelig at det varme vannet vi ferdes i, også gjør at det gror godt under båten, så vi håper dette hjelper på farten. Skipper´n får ånden over seg, og begynner å vaske teaken i cockpit med grønnsåpe. Når en ser resultatet, skjønner vi at dette skulle vi gjort mye før. Men nå tar vi alle fatt, og ved hjelp av Tony er all teak tatt gjennom dagen. Så fra grått med litt svarte sovppflekker, har vi nå gylden lysebrun teak over alt - berre lækkert!

Solen steker og det er nesten ikke vind, så det gjør seg med et bad i bassenget gjennom dagen. Er jo greit å utnytte fasilitetene når vi først har dem tilgjengelig.

Vi kommer i prat med en dansk familie som ligger her. De har en gutt på 11 år og en jente på 13. Avtaler å møte dem om kvelden på happy hour. Viser seg de har kjøpt en eldre katamaran i Grenada, og nå seiler rundt omkring som oss. Har en hyggelig kveld sammen som også innebærer litt biljard spilling. Så får tiden vise om vi ser dem videre nordover etterhvert.

før og etter!

DAG 307. Besøk grotter og Bacardi øya

Så endelig er det på tide og komme seg vekk fra marinaen og se litt av Den dominikanske republikk. Vi drar på organiser tur som starter fra Samana og videre til Los Haitises National Park. Turen avsluttes med noen timer på Cayo Levantado, kjent som «Bacardi-øya».

Byen Samana er meget enkel og virker ganske «fattig». Innbyr ihvertfall ikke til noen større utforskning. På veien ut fra Samana i båt passerer vi under noen broer som går mellom noen øyer. Disse ble i utgangspunktet laget til et resort som ikke ble bygget. Nå er de et populært sted å gå for en tur på bena eller sykkel.

Klare for tur

broene mellom øyene

Vi ankommer etterhvert Los Haitises National Park. Den består av et kalksteinsplatå med karstkoniske åser, synkehull og huler, og det er et stort område med mangroveskog langs kysten. Andre deler av parken er kledd i subtropisk fuktig skog, og området har en årlig nedbør på omtrent 2000 mm. (Noe vi skal få merke!) Parken inneholder en rekke forskjellige habitater og har følgelig et stort mangfold av pattedyr og fugler, inkludert noen sjeldne arter som er endemiske for øya. Noen av hulene inneholder piktogrammer og helleristninger.

Første stopp er Cueva de la Línea. For flere hundre år siden brukte taíno-folket hulen som et seremonielt og åndelig sted. Veggene er dekket av et stort antall piktogrammer og helleristninger, mange av dem malt i svart. Dette er en av de rikeste samlingene av urfolks bergkunst i Karibia.

Allerede på vei inn er opplevelsen spesiell. Båten glir stille gjennom mangrovene, omgitt av tett grønn vegetasjon og kalksteinsklipper som reiser seg dramatisk opp fra vannet. Det er nesten helt stille, bortsett fra lyden av fugler og det myke klukket fra vannet mot skroget. Da vi går i land og nærmet oss hulen, blir stemningen nesten andektig. Inngangen ligger mørk og sval under den grønne jungelen, og inne i hulen åpnet det seg en helt annen verden. Veggene er dekket av gamle tegninger og symboler – spor etter taíno-folket, som en gang brukte dette stedet som et hellig rom. Det er noe helt spesielt med å stå der og se de flere hundre år gamle figurene, vel vitende om at mennesker hadde stått på samme sted lenge før oss og etterlatt seg sine historier i steinen.

Vår guide

Inngang

og så kom regnet

Turen går derfra videre til en grotte som blir kalt La Cueva de la Arena (Sand Cave). Navnet kommer av det myke sandgulvet inne i hulen, som gir en helt egen følelse når man går innover. Grotten inneholder gamle spor etter taíno-folket, som brukte hulen før kolonitiden, og allerede ved inngangen kan du se utskjæringer som ligner mennesk-ehoder. Et ekstra høydepunkt er de ulike åpningene ut mot havet langs hulen. Disse fungerer nesten som naturlige balkonger, med vakker utsikt ut over Los Haitises.

Mens vi går rundt i grotten får vi virkelig kjenne på kroppen hvor mye det regner her. Himmelens sluser åpner seg og selv en tur på 50 meter tilbake til båten, er nok til at vi blir gjennomvåte.

Vi avslutter dagen på «Bacardi-øya». Navnet kommer fra at Bacardi brukte denne øya i sine reklamefilmer 80 tallet. Øya er i utgangspunktet et lite paradis med flotte hvite sandstrender, turkis vann og frodig vegetasjon. Må sies at det ikke er like flott når regnet bøtter ned, men vi får oss en lunch og får shoppet litt suvenirer. En litt artig opplevelse vi får, er når vi bestiller en Pina Colada. Den blir servert i en ananas sammen med en rom flaske ved siden av. Så kan en selv bestemme hvor sterk en ønsker drinken!

Selv med såpass dårlig vær, er vi fornøyde med turen og hva vi har fått sett og hørt. Men også ganske deilig å komme hjem til Vue Mer og få seg en varm dusj og litt tørre klær.