Dag 317-318 Blue Marlin, Tigerhai og liten storm på vår vei til Bahamas!

Tigerhai

Vi forlater Blue Haven Marina på høyvann, akkurat slik man bør. Det er noe betryggende med å vite at det er god klaring under kjølen når vi glir rolig ut gjennom leden. Været er nesten for bra til å være sant – blå himmel, jevn vind og den typen start som gjør at man tenker: dette blir en bra overfart.

Vi setter seil og lar motoren hvile. Båten finner rytmen med en gang, og det er stille om bord, bare lyden av vann som glir langs skroget. Men som så ofte til havs varer ikke vinden evig. Den dør sakte ut, og vi må etter hvert gi opp og starte motoren. Havet legger seg nesten helt flatt, og vi går over i den rolige, monotone gange som bare lange motortimer gir. Så begynner ting å skje!

Ut av ingenting dukker det opp en stor flokk med Atlantic spotted dolphin. De kommer i fart mot båten, og i løpet av sekunder er vi omgitt. De hopper, snurrer og leker rundt baugen som om vi er en del av showet. Noen følger oss tett, andre skyter frem og tilbake under vann. Vi blir stående som barn og bare se – det er umulig å ikke bli revet med.

Når delfinene forsvinner videre, gjør vi det man alltid gjør: snørene ut. Det tar ikke lang tid før stillheten brytes brutalt. Snella begynner å hyle, og snøret raser ut i en fart som får oss til å stirre på hverandre. Så ser vi den – en enorm Blue Marlin som bryter vannflaten bak båten i et voldsomt hopp. Den er gigantisk, et sted mellom 100 og 150 kilo, og det er ganske åpenbart at dette er langt over det utstyret vårt er laget for.

Vi prøver likevel, men det varer ikke lenge før snøret ryker. Litt småirritert, litt oppspilt, setter vi på ny sluk. Ti minutter senere skjer det igjen. Ny Marlin. Nye hopp. Samme resultat. Og ja – en tredje gang også!

Til slutt står vi der og ler litt oppgitt. “Dette begynner å bli dyrt.” Vi gir oss for en stund og begynner å dra inn snøret. Det er da vi ser den. En stor skygge bak båten. Den kommer rolig nærmere, svømmer bare et par meter bak oss, frem og tilbake som om den vurderer situasjonen. En stor Tiger Shark. Den virker ikke stresset, ikke interessert heller, egentlig. Bare… nysgjerrig. Vi blir stående og følge den i stillhet før den sakte glir bort og forsvinner ned i det blå.

Havet legger seg helt dødt etter hvert. Havblikk. Overflaten er som glass, og båten føles mer som den svever enn beveger seg. I det fjerne ser vi flere cruiseskip som sakte glir mot Turks & Caicos, enorme og stille på samme tid. Så, litt senere, dukker det opp en ny flokk – denne gangen Bottlenose dolphins. De kommer ikke like lekent som de første, men mer rolig og majestetisk. De svømmer i formasjon, glir gjennom vannet med en egen eleganse, og tar noen rolige hopp innimellom. Det føles nesten som en helt annen type møte – mindre kaos, mer ro.

Natten kommer stille. Månen stiger etter hvert opp og legger et sølvskinn over havet. Vi møter bare et par cruiseskip i løpet av natten, ellers er det bare oss, lyden av motoren og det åpne havet. En sånn natt hvor tiden flyter litt, og hvor man glemmer alt annet enn akkurat det man er i.

Neste dag, midt på dagen, ser vi land. Clarence Town dukker opp foran oss, lav og rolig i horisonten. Etter alle timene på åpent hav føles det nesten litt uvirkelig å nærme seg land igjen og vi må innrømme vi gleder oss til å komme frem.

Men så ser vi det bygger seg opp noen kraftige skyer, og vi begynner å høre torden i det fjerne. Vi får på presenninger og klær, og gjør oss klare. Og det var lurt. I løpet av noen minutter spruter regnet ned mens det lyner og tordner rundt oss. Samtidig øker vinden til over 42 knop (liten storm). Når en ser ut over havet er det bare skum å se, og en kan glemme å se mot vinden pga regnet som pisker mot en. Er litt spent stemning en liten periode når det lyner og tordner som verst og slår ned i vannet ikke så langt fra oss. Vi er jo helt alene her ute med en metallmast som rager 22 meter opp i luften. Men som alltid går det bra denne gangen også, og vi er glad for at vi hadde alle seil nede.

Heldigvis varer det kun en kort halvtime, og vi kan igjen skli rolig i retning Clarence Town.

Men så begynner snella å hvine igjen og Skipper´n må ordentlig kjempe for å fisken nærmere båten. Til slutt lykkes vi med å få den i håven, og en nydelig Mahi-mahi på 5 kilo er fisket. Utrolig flotte fisker når de er i vannet med sine sterke grønne, blå og gule farger, farger som dessverre forsvinner når vi får drept den

Så kan vi endelig gli inn i havnen og ankre opp. Stillheten senker seg på nytt – men på en annen måte, og vi blir sittende litt i cockpit og bare se på hverandre.

Tre marliner. En tigerhai. Delfiner i flokk. Mahi-mahi på 5 kilo, og en squall med lyn og torden og liten storm i kastene - "en helt vanlig overfart!"