Dag 321 - del 1 Vi bader med griser!

Friske og uthvilte er vi i jolla ved 8 tiden - vi ønsker å møte grisene/villsvinene før alle turistene kommer! (Vi er ikke turister - vi er seilere!).

Historien bak grisene på Pig Beach er faktisk litt av et mysterium — og det finnes flere forskjellige historier om hvordan de havnet der. Ingen vet helt sikkert hva som er sant, og det er kanskje en del av sjarmen.

Her er de mest kjente forklaringene:

1. “Sjømennene skulle komme tilbake”

Den mest populære historien er at noen sjøfolk eller fiskere en gang satte grisene igjen på øya med planen om å komme tilbake og spise dem senere. Problemet var bare at de kom aldri tilbake. Grisene ble gående alene på øya og klarte etter hvert å overleve på det de fant — og senere på mat fra båter som passerte.

2. «Overlevde et skipsforlis»

En annen historie sier at grisene svømte i land etter et skipsforlis i området. Det høres dramatisk og filmaktig ut, og derfor er det mange som liker denne versjonen. Problemet er bare at ingen egentlig har funnet bevis for det.

3. «Noen markedsføringsgenier»

Den kanskje mest realistiske teorien er at noen lokale rett og slett plasserte grisene der for mange år siden som en litt morsom idé — som etter hvert utviklet seg til en turistattraksjon. Og hvis det var planen fungerte den ekstremt bra

Det er også mange som lurer på hvordan de ble svømmegriser? I starten holdt grisene seg mest på land, men de lærte raskt at: båter = mennesker, og mennesker = mat. Dermed begynte de å svømme ut mot joller og turistbåter for å møte folk. Etter hvert ble dette hele identiteten til stedet. Nå kommer de løpende ned på stranden så fort de hører en påhengsmotor.

Det som gjør Pig Beach så spesielt, er egentlig kontrasten. Du er midt i noe som ser ut som et tropisk paradis med kritthvit strand, turkist vann, palmer og ankringsplass…og så kommer det plutselig en svømmende gris mot deg!

Det er så absurd at man ikke helt klarer å slutte å le første gang man ser det.

Vi tar jolla inn mot land, og allerede før jolla er kommet halvveis inn mot land ser vi dem. Først et par som står i vannkanten og følger med. Så flere som plutselig begynner å løpe ned mot stranden.

Så fort de hører eller ser oss, stormer grisene ut i vannet som en svært entusiastisk velkomstkomité. Noen svømmer overraskende raskt, andre bare vader bestemt utover med trynet høyt hevet og full forventning om at alle besøkende selvfølgelig har med snacks. Vi er også eneste båten her så alle kommer mot oss.

Store griser, små grisunger og halvstore tenåringsgriser padler rundt jolla mens vi alle prøver å ta bilder samtidig. Noen om bord er veldig gira på å hilse på dem med én gang, andre holder seg litt lenger bak og vurderer situasjonen; “Den er ganske stor egentlig…”

Vi har ankret opp noen meter fra stranden, og vi blir nesten litt bekymret når noen av de største grisene prøver å klatre ombord for å få mat - ville jo vært litt kjipt hvis det var en gris som skulle lage hull i jolla vår!

De små grisene er definitivt de søteste, men det er de virkelige store som brøyter seg frem. Etterhvert tar Skipper´n mot til seg og hopper uti vannet for å mate dem. Går bra helt til den største setter retningen målrettet mot han og prøver å ta fra han mat. For å si det sånn - den er stor og har kraftige klover!! Blir derfor en litt hastig retrett tilbake i båten. Etterhvert hopper også jentene uti vannet og hilser på en av de små grisene. Oppholdet blir imidlertid avbrutt når vi ser en mørk skygge av en hai som nærmer seg - så raske har de aldri vært til å komme seg ombord i båten!

Når vi skal dra videre, er det en av de største grisene som vil ha mere mat, så han svømmer langt utover til en av båtene som ligger fortøyd. Spesiell gjest å få til frokost når en ligger til ankers.

En kjempemorsom opplevelse har dette vært. Det finnes mange vakre strender i Bahamas. Men det er ikke mange steder hvor man kan bade i turkist vann sammen med svømmende griser!