DAG 328 og 329 Våre siste dager i Karibien! (for denne gang!)

Vi våkner på Eleuthera til en værmelding som ikke helt klarer å bestemme seg. Mørke skyer driver forbi, radarbildene ser litt truende ut, og vi blir enige om den klassiske langturseiler-løsningen:

“Vi venter litt og ser.”

Så mens vi “venter litt”, blir det strandtur. Stranden er helt tom, og vi går langs vannkanten og plukker konkylier mens skyene bygger seg opp ute i horisonten. Inne på grunna stopper plutselig Ida opp helt stiv. “HAI!”

Der ute glir en mørk skygge rolig gjennom det grunne vannet. Et lite sekund ser det faktisk ganske overbevisende ut. Helt til den kommer nærmere, ruller rolig opp i overflaten og blåser ut luft. Delfin! Lettelsen varer omtrent to sekunder før latteren tar over.

Bak stranden kryr det samtidig av små krabber inne i skogen. Overalt rasler det i tørre blader når de forsvinner sideveis mellom røttene. Det føles som hele øya beveger seg rundt oss.

Utpå formiddagen ser værvinduet litt bedre ut, og vi bestemmer oss for å gå. Vi forlater Eleuthera med mørke skyer rundt oss på alle kanter, men havet er overraskende rolig. Vannet ligger nesten flatt mens vi kjører slalåm mellom regnbygene som driver over bankene. Enkelte steder ser vi gardinene av regn henge ned fra skyene bare noen nautiske mil unna, mens vi selv glir videre i solgløtt mellom bygene.

Hele dagen går vi over de grunne Bahamas-bankene med bare 2–4 meter under kjølen. Vannet er så klart at det føles som vi svever over bunnen. Sandmønstre, mørke sjøgress-felt og små korallområder passerer sakte under oss time etter time. Og som alltid er snørene ute.

Det tar ikke lang tid før første snelle hyler. En stor Great barracuda kommer opp. Så én til. Og enda én. Alle tre veier mellom 5-7 kilo, og jeg kan love at de er store når du får dem ombord og må ta ut kroken av kjeften på dem, men den glefser mot deg med sine skarpe tenner! Til slutt ser vi på hverandre og er helt enige - nå holder det med Barracuda Tre store Barracuda er mer enn nok for én dag, spesielt når de er farlige å spise pga fare for forgiftning, og vi må hive dem ut igjen

Utover ettermiddagen blir været bare bedre og bedre. Skyene sprekker opp, havet holder seg rolig, og stemningen om bord endrer seg gradvis fra “vi får se hvordan dette går” til: “Skal vi bare fortsette gjennom natten?” Så det gjør vi.

Om ettermiddagen får vi besøk av en flokk Bottlenose dolphins (Tumlere på Norsk) som kommer lekende inn mot baugen. De glir gjennom det flate vannet ved siden av båten, dukker opp ved siden av baugen og forsvinner igjen som skygger under oss.

Og så skjer overgangen. Plutselig forsvinner bankene. På plotteren går vi fra 2 meter under kjølen til flere tusen meter nesten på et øyeblikk når vi kommer ut av det grunne Bahama-vannet og inn i det dype sundet mot Grand Bahama. Havet under oss går fra turkis til mørkeblått nesten momentant. Det føles som å kjøre utfor kanten av et kontinent.

Natten blir en skikkelig nattseilas. Cruiseskip dukker opp rundt oss gjennom mørket som flytende byer, opplyst fra topp til bunn. Lyn flerrer opp himmelen i det fjerne på alle kanter, noen ganger så hele horisonten lyser hvit et sekund før alt blir mørkt igjen. Skaper en ekstra spenning, food hvilken vei går været? Kommer det til oss?

Vi motorseiler jevnt videre i 8–9 knop mens vinden kommer og går. Timene flyter litt sammen gjennom natten.

ser litt mørkt ut!

De røde feltene er regnbyger på radaren i retning mot oss!

Grei størrelse!

Neste dag, etter 27 timer underveis, nærmer vi oss endelig Old Bahama Bay Resort & Yacht Harbour — vår siste havn i Karibia. Det føles litt merkelig å tenke på…

Vi glir slitne og ganske fornøyde inn i marinaen og fortøyer båten. Motoren stopper. Alt blir stille. Helt til noen ser ned i vannet.

“Eh… folkens?”

Rett under brygga glir tre enorme Bull shark rundt båten. Store, tunge skygger på nærmere tre meter som patruljerer rolig frem og tilbake som om de eier hele marinaen.

Og akkurat da føles det egentlig som en ganske passende avslutning på overfarten. For etter delfiner, barracuda, lynstormer og nattseilas over dyphavet…er det selvfølgelig haier som ønsker oss velkommen til Grand Bahama.

Nattseilas tar på, og etter en lunch/middag på stranden er det deilig å sette seg ombord i Vue Mer, reflektere litt over vår reise gjennom Karbien, og med forventninger om vår neste etappe - østkysten av USA (med selvfølgelig stopp i Disneyworld bla!)