Dag 37 Carina får en ny venn og spekkhoggerne kommer litt for nærme!

Fyret Faro Cabo Vilán ved innseilingen til Camariñas

07.00 går vi ut fra A Coruna. Blåser lite men det er store dønninger inn fra Atlanterhavet som vi får inn fra siden, noe som igjen gjør at vi ruller endel da det ikke er nok vind til å fylle seilene. Får oss en litt ubehagelig overraskelse når vi sjekker Orca siden igjen, det har vært et angrep rett nord for A Coruna i går ettermiddag! Det store spørsmålet blir nå, betyr det at de er på vei sydover igjen, eller var dette bare en etternøler som skulle videre inn i Biscaya bukta hvor de har holdt til den siste tiden?

Ikke mulig å få svar på nå, så vi holder heller god fart på motoren og håper på det beste. Det er endel anbefalinger som går på at en skal holde seg innenfor 20 meters dybde for å unngå angrep. Kan imidlertid fortelle at når en går langs «Costa da Morte» som strekningen blir kalt, og det er store dønninger inn fra Atlanterhavet, så er ikke det trygt i det hele tatt! Skipper´n får etterhvert kink i nakken etter å titte bakover hele tiden for å se om noen spekkhoggere kommer bak båten, men det går heldigvis greit.

Neste utfordring er dønningene fra siden. Noen av mannskapet er ikke så vant til å være ute i båt med slike bølger, så etterhvert må bøtta frem! Denne tviholder Carina på hele turen, og det er en lettet men sliten Carina når vi endelig runder fyret ved innseilingen og setter kurs innover.

Dessverre er ikke dagens hendelser slutt med det. Vinden begynner etterhvert å ta seg opp som meldt og er snart oppe i kuling i kastene, samtidig kommer det en Pan Pan melding over VHF´n, noen er blitt angrepet av Spekkhoggere! Ikke mye vi kan gjøre med det nå, så vi drar innover til der vi skal ligge. Planen er egentlig å ligge til ankers, men det har etterhvert blåst opp enda mer så vi finner ut at vi vil ligge til kai så vi kan bevege oss litt på land også. Litt heftig å legge til i kuling, men med Ida som dekksgast ordner det seg som alltid.

Så fort vi er godt fortøyd sjekker vi hvor angrepet har vært. Ikke hyggelig å se at det var akkurat i den løypa vi har gått bare et par timer før. Dette gjør også at vi ser sannsynligheten for at de er på vei sydover igjen definitivt er til stede. (sjekk link under)

https://www.orcas.pt

Utover kvelden og i dagene fremover skal vinden øke til stiv kuling i kastene. Vi ligger longside på en brygge med vinden skrått inn forfra, så kan bli litt urolig fremover her også. Så nok å tenke på for øyeblikket. Men i kveld har vi reservert bord på en veldig koselig restaurant rett ved der vi ligger, så da skal vi uansett kose oss litt.

Camariñas

I nord en skurk; den imponerende Cape of Vilán, og i sør en helgen; Nosa Señora da Barca (Vår Frue av båten) ønsker de som ankommer sjøveien velkommen til elve-munningen til Camariñas. Cape of Vilán med sine klipper er et varsel om faren ved disse farvannene. Jomfruen velsigner dem og ber dem om å forbarme seg over menn. For her, i Costa da Morte, har havet mer makt enn landet. Svært nær kappen er den engelske kirkegården en påminnelse om tragedien til Serpent, Royal Navy-skipet som gikk på grunn i 1890 og bare tre sjømenn overlevde. Men etter å ha passert neset blir havet rolig.

Camariñas er en kystlandsby kjent for sin produksjon av kniplinger og for sine naturlige og miljømessige rikdommer, som det emblematiske Cape Vilán-fyret har vært vitne til gjennom årene. Det ligger på en halvøy, hvor den ene siden har utsikt over Atlanter-havet og den andre, det rolige ria-vannet som deles med nabokommunen Muxía. Det finnes flere gode ankringsplasser.