Dag 384 Vårt verste land å sjekke inn i, men i et av de koseligste stedene vi har vært!

Lunenburg

Aldri hadde vi trodd at Canada skulle være landet vi skulle ha mest styr med å få sjekket inn i. Vi ankom Lunenburg ved ett-tiden etter nok en seilas der tåken hadde fulgt oss hele veien. Heldigvis brøt solen gjennom akkurat idet vi la til ved brygga, og det gjorde ventetiden litt lettere.

Så startet innklareringsprosessen. Vi ringte immigrasjonsmyndighetene, men det tok overraskende lang tid bare å få dem til å godta at vi faktisk lå der vi lå. Etter nesten en time var det endelig i orden, og vi fikk beskjed om at en representant skulle komme om bord. Frem til da hadde vi strengt forbud mot å sette en fot på land.

Det var bare å slå seg til ro og vente. Og vente. Først etter nærmere tre timer dukket de endelig opp. Besøket om bord varte knapt ti minutter før alt var godkjent, og vi kunne endelig gå i land. En ganske håpløs prosess, og her har Canada definitivt litt å lære av mange andre land når det gjelder effektiv innklarering.

• 

  Dette synet liker vi

• 

  Endelig kan vi heise Canadas gjesteflagg

• 

Heldigvis var irritasjonen fort glemt. Allerede etter de første minuttene i land steg humøret hos hele gjengen. Lunenburg viste seg raskt å være en av de koseligste byene vi har besøkt på hele turen. De fargerike trehusene, de historiske bygningene og de smale gatene skaper en helt spesiell atmosfære. Overalt er det velholdte hus og små detaljer som gjør at byen føles både levende og lun. Det er en ro her som er vanskelig å beskrive – akkurat passe mye liv, men uten stress og mas.

Vi fant oss en hyggelig restaurant med uteservering, nøt en deilig middag i kveldssolen og lot skuldrene senke seg. Etterpå ruslet vi rundt i gatene uten noe mål, bare for å ta inn stemningen. Dette er virkelig en liten perle av et sted.

Brygga hvor vi ligger kunne knapt hatt en bedre beliggenhet – midt i sentrum. Her er det satt ut stoler og bord på bryggen, og gjennom hele dagen og kvelden kommer folk ruslende forbi. Etter hvert har mange fått med seg at vi har seilt helt fra Norge, og vi har nesten blitt små kjendiser. Stadig er det noen som stopper opp for å slå av en prat, høre om reisen eller bare ønske oss velkommen til Canada.

Slike møter minner oss om hvor mange hyggelige mennesker det finnes der ute. Uansett hvor vi har reist, er det menneskene vi møter som ofte setter de sterkeste sporene. Nå gleder vi oss til å våkne til en ny dag i Lunenburg og utforske enda mer av denne sjarmerende byen.

• 

  På canadisk jord

• 

  Hummer må en ha her!

• 

• 

  Gamle kolonihus

• 

  selv på Subway serveres hummer!

• 

• 

  Monument over fiskere som har omkommet på sjøen

• 

  Bryggen

• 

  Vår nabo - piano båten

• 

Lunenburg

Lunenburg er en havneby på sørkysten av Nova Scotia, Canada. Byen ble grunnlagt i 1753 og var et av de første britiske forsøkene på å bosette protestanter i Nova Scotia.

Historisk sett var Lunenburgs økonomi avhengig av offshore-fisket, og i dag er det vert for Canadas største sekundære fiskeforedlingsanlegg. Byen opplevde velstand på slutten av 1800-tallet, og mange av dens arkitektoniske perler dateres tilbake til den epoken. Over 70% av husene i byen er fra da.

I 1995 utpekte UNESCO det til et verdens-arvsted. UNESCO anser stedet som det beste eksemplet på planlagt britisk kolonibosetting i Nord-Amerika, ettersom det beholder sin opprinnelige utforming og utseende fra 1800-tallet, inkludert lokal trearkitektur.