Dag 395 Vi utvider vår kunnskap!

I dag brukte vi noen timer på Alexander Graham Bell National Historic Site i Baddeck, og det ble raskt tydelig at Bell var langt mer enn mannen som fant opp telefonen.

Historien om Bell og Baddeck begynte i 1885. Alexander Graham Bell og kona Mabel kom seilende gjennom St. Peters-kanalen og inn på Bras d'Or Lake. Da de fikk øye på de grønne åsene og det rolige vannet rundt Baddeck, forelsket de seg umiddelbart i stedet. Bell, som selv hadde skotske røtter og snakket gælisk, mente landskapet minnet om høylandet hjemme i Skottland. De kjøpte derfor en stor eiendom på den andre siden av bukten og kalte den Beinn Bhreagh – «det vakre fjellet». Det som først var tenkt som et sommersted, utviklet seg etter hvert til å bli hans viktigste laboratorium og hjem resten av livet.

De fleste kjenner Bell som oppfinneren av telefonen. I 1876 tok han patent på den første praktiske telefonen og forandret måten mennesker kunne kommunisere på. Men telefonen var egentlig bare starten. Allerede før den hadde Bell viet store deler av livet sitt til forskning på lyd og tale. Moren hans var sterkt hørselshemmet, og senere giftet han seg med Mabel, som var døv etter en sykdom som barn. Dette gjorde at Bell viet mange år til undervisning av døve og utvikling av metoder som kunne hjelpe mennesker med hørselsutfordringer til å kommunisere.

Da økonomien fra telefonen ga ham frihet til å følge nysgjerrigheten sin, lot han fantasien få fritt spillerom i Baddeck. Laboratoriet på Beinn Bhreagh ble et sted hvor nesten ingen idé var for vill til å prøves ut. Her bygde han enorme drager konstruert av tusenvis av små trekantede elementer, fordi han mente denne formen kunne danne grunnlaget for fremtidens fly.

Eksperimentene ledet videre til etableringen av Aerial Experiment Association, og i 1909 lettet Silver Dart fra isen på Bras d'Or Lake. Flyet gjennomførte den første kontrollerte motordrevne flygningen i Canada – bare få år etter Wright-brødrenes historiske flytur.

Bell lot seg heller ikke stoppe av vannet utenfor huset sitt. Sammen med medarbeiderne sine utviklet han hydrofoilbåter, der skroget løftes opp av vannet ved hjelp av vinger under båten. Resultatet ble HD-4, som i 1919 satte verdensrekord i hastighet på vann – en rekord som vakte oppsikt langt utenfor Canadas grenser.

Det mest fascinerende med museumsbesøket var kanskje å oppdage hvor grenseløs Bell egentlig var. Han lot seg ikke begrense til én oppfinnelse eller ett fagfelt. Han arbeidet med lyd, medisin, luftfart, båter, konstruksjoner og utallige tekniske løsninger. Nysgjerrigheten hans virket nærmest umettelig, og Baddeck ble stedet hvor han kunne eksperimentere fritt, omgitt av naturen som inspirerte ham.

Da vi gikk ut av museet og så utover Bras d'Or Lake, var det lett å forestille seg de enorme dragene som steg mot himmelen, Silver Dart som tok av over isen, og hydrofoilbåtene som suste over vannflaten. Det er fascinerende å tenke på at den lille, idylliske byen vi ligger fortøyd i, en gang var et av verdens mest spennende sentre for teknologisk innovasjon – drevet av én manns grenseløse nysgjerrighet og tro på at alt kunne forbedres.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

  HD-4

• 

• 

  Bell sitt kontor

•