Dag 396-397 Regn, regn og litt for mye spenning
DAG 396. Det regner, blåser og vi venter!
Vi våkner til en skikkelig gråværsdag. Regnet trommer mot dekket, tåken ligger tett over havnen, og vinden har begynt å ta godt tak i riggen. Delene vi har ventet på skal komme i løpet av dagen, men de kommer uansett for sent til at vi rekker å fortsette reisen. Samtidig melder værvarslet over 50 knops vind ute på havet dagen etter. Naturen har bestemt at vi blir værende – to netter til.
Vi får også beskjed om at vi ikke kan bli liggende på plassen vi har hatt de siste dagene. Heldigvis ordner marinaen en ny plass til oss ved løftekaien, der båten skal tas på land neste dag. Det blir derfor bare en kort flytting før vi igjen kan fortøye trygt.
Resten av dagen går i sneglefart. Vi tar en liten spasertur gjennom byen, stikker innom en liquor store som, til vår overraskelse, har et eget rom dedikert til cannabisprodukter. Canada har definitivt et mer avslappet forhold til dette enn vi er vant til hjemme, men nysgjerrigheten stopper ved døråpningen – vi lar oss ikke friste.
Når kvelden kommer, søker vi ly for regnet hos Tom's Pizza. En varm pizza og litt hverdagsprat er egentlig akkurat det som skal til når været gjør sitt beste for å sette reiselivet på pause.
En god frokost er en fin start på dagen Møter Herr og Fru Bell på vår spasertur Assortert utvalg
DAG 397. Litt vel mye spenning på en dag!
Dette er dagen Vue Mer skal løftes på land. Skipper'n har sovet dårlig og er våken allerede ved femtiden. Selv om løftet ikke skal skje før senere på morgenen, er det umulig å slappe helt av når hele båten snart skal henge flere meter over bakken.
Ventetiden føles lang, men da marinaen endelig er klar, blir nervene raskt erstattet av tillit. De ansatte jobber rolig, metodisk og med imponerende presisjon. Stroppene kommer på plass, båten løfter seg sakte ut av vannet, og snart henger Vue Mer trygt i selene. Hele operasjonen går smertefritt.
Årsaken til problemene viser seg raskt. Rundt propellen sitter det en imponerende mengde fiskesnøre, surret inn lag på lag. Vi får faktisk en hel pose med snøre tilbake som et slags suvenir fra havbunnen. Samtidig benytter vi anledningen til å høytrykksspyle skroget, som har fått et godt lag med groe gjennom månedene på havet. Kanskje kan vi hente en ekstra knop når vi igjen setter kursen nordover.
For Skipper'n har spenningsnivået vært høyt nok for én formiddag, så vi går på restaurant mens arbeidet pågår. Et par styrkende drikker og noen rolige timer gjør underverker, og da vi kommer tilbake til marinaen løftes Vue Mer igjen trygt tilbake på vannet.
Klare for løft! Lang vei ned! Snøret rundt drevet! Endelig tilbake i sitt rette element!
Akterstagene måtte demonteres før løftet, men takket være et mannskap som har vært nøye med både merking og oppmåling, går monteringen overraskende smertefritt. Snart er riggen tilbake slik den skal være, og vi kan endelig sette oss ned inne i båten mens regnet fortsetter å sile utenfor.
Men dagen er langt fra over. Vi ligger fortøyd ved en liten trebrygge, og etter hvert som vinden øker begynner hele brygga å bevege seg. Plutselig driver både brygga og Vue Mer faretruende mot nabobåten. Pulsen stiger raskt, men vi rekker heldigvis å flytte båten før det skjer noen skade. Det er en av de situasjonene som går bra – men som gjerne kunne endt annerledes.
Tre døgn med regn har også satt sitt preg på strømforbruket om bord. Solcellene har knapt produsert noe, så vi starter motoren for å lade batteriene. Det skulle vi kanskje ikke gjort.
Kort tid etter hyler motoralarmen. Vi åpner motorrommet og finner raskt synderen. Sjøvannsfilteret er helt tett, og da vi demonterer impelleren, er den nærmest oppløst – vingene er borte. Heldigvis har vi reservedeler om bord. Ny impeller monteres, filteret renses grundig og noen slangeklemmer strammes. Så starter vi motoren igjen. Denne gangen kommer det heldigvis en frisk stråle kjølevann ut med eksosen.
Det har vært mer dramatikk enn vi hadde ønsket oss på én eneste dag, så vi bestemmer oss for å avslutte på best mulig måte – med en skikkelig hummermiddag.
Planen er å sette kurs mot den lille franske øygruppen Saint-Pierre og Miquelon utenfor Newfoundland neste morgen. Etter dagene vi har hatt, krysser alle fingrene når vi kryper til køys. Kanskje er det nå vår tur til å få noen rolige dager på sjøen igjen.
Følger dere videre..... 🌞🌊⛵️