Dag 4-6 Vi krysser Nordsjøen
- Anders

- 27. juni 2025
- 4 min lesing
Oppdatert: 4. juli 2025

Endelig er vi fremme i Inverness i Skottland. Nedenfor følger en oppsummering av overfarten, samt noen filmer og bilder for å illustrere livet på havet.
DAG 1 – AVREISE
Vi har lenge fulgt med på ulike værmodeller, for å finne det beste tidspunktet for å krysse over til Skottland. Og nå er tidspunktet her!
Vi kommer oss ut i 9 tiden fra Korshavn i strålende sol og frisk vind. Definitivt spenning i kroppen hos begge, men samtidig gleder vi oss.
Vinden er såpass frisk at vi velger å ta to rev i seilet med en gang, går allikevel fremover i 7-8 knop. Er ganske store bølger, og Ida får seg en skikkelig dusj når hun er på fordekket og skal ordne opp med seilene!
Båten klarer seg utmerket i været, og vi kobler etter hvert inn autopilot og nyter lunchen i solen. Ekstra hyggelig når vi også får noen delfiner på besøk
Etter 6 timer løyer vinden til 8-9 m/s og vi heiser fulle seil og får oss litt middag. Blir mindre og mindre vind, og i 22 tiden starter vi motoren og motorseiler i 6-7 knop. Nå gjør vi oss klare for første natt ute på havet!
DAG 2 OVERFART
Natten har gått som en drøm. Vært rolige forhold hele tiden, og vi har delt opp natten i fire timers vakter. Fordelen med denne tiden av året, er at det aldri blir helt mørkt.
Det er en overskyet dag som møter oss, og med MYE fuktighet i luften, men heldigvis ikke regn. Vinden har igjen økt, og vi suser av gårde i 8-9 knop for fulle seil.
Vi får en veldig koselig overraskelse når en stor flokk delfiner finner ut at de vil leke rundt båten. De blir der i over en time, og vi prøver og prøver å få et godt bilde! Men god underholdning er det.
Ellers må det sies at vi allerede har kommet godt inn i overfart rutinen. Vi følger med på seil og havet, vi leser litt, spiser og sover litt, og timene flyr unna. Er en helt egen ro å vite at en ikke må rekke noe eller må få noe gjort.
Timene går unna, vi krysser 0 meridianen og går over til engelske farvann. Etter hvert dukker også ulike oljeinstallasjonen opp, men mye sikkerhet, så de er et godt stykke unna.
Blir en liten down i båten når vi regner ut hvor lang tid vi har igjen før vi er i Inverness. Vi hadde håpet å komme tidlig i morgen tidlig, men nå ser det i beste fall ut til å bli veldig sen kveld/natt i morgen. Men vinden og været er bra, selv om vi dessverre må krysse litt - men det er også seiling!
DAG 3 ANKOMST
Atter en gang løyer det om natten, og vi bruker igjen motoren for å legge mest mulig distanse bak oss. Det vi må passe på, er at vi har nok drivstoff på slutten.
Solen kommer opp over horisonten, og det ser ut til å bli en flott dag. Etter hvert er det også slutt på oljeinstallasjonene, og vi kan koble inn autopilot rett mot Inverness. Vi har selvfølgelig også i dag spiss kryss, og når det friskner opp til 12-14 m/s, er det bare å ta et rev i seilet og fosse frem i 8,5 knop.
Blir en vind og fartsfylt seilas hvor vi kommer raskere og raskere mot målet, og 09.30 ser vi endelig land! Må innrømmes at det kjennes godt.
Vi har enda mange timer foran oss, og ETA i Inverness er ca. 23.00 i kveld. Da har vi vært på tur i 2 døgn og 14 timer. Men det gjør ingenting. Vi har krysset Nordsjøen, og alt har fungert helt topp. Dette gjelder båten og utstyret, men ikke minst mannskapet ombord. Hvem hadde trodd for noen år siden at Ida skulle sitte nattevakt helt alene over Nordsjøen med fulle seil i 10 m/s! Jeg er veldig stolt på hennes vegne.
Nå er det bare en ting som står i hodet vårt – få fortøyd båten og FÅ EN DUSJ!
PS! Hvordan er det å så å være på havet i flere dager uten å se land i det hele tatt? Og hva kjenner en på når turen er over?
Ikke lett å si da nok alle oppfatter dette forskjellig. Selv om vinden har kommet i feil retning for oss, må vi si vi har vært heldige med forholdene. Samtidig har vi hele tiden passet på så godt vi kunne å ikke ta noen sjanser, og stadig hentet ned vær og vindprognoser. Dette har nok bidratt til at vi begge har følt oss trygge (selv om nok Ida noen ganger syntes det var litt skummelt alene på vakt). Vi har derfor relativt fort funnet roen og vår egen rytme med mat, soving og filosofering. Så noe som kan beskrive en slik tur er kanskje «Gire ned og finne roen»
Den store følelsen av å ha kommet over er egentlig ikke til stede ennå. Men det er kanskje litt det samme som en sier om en tur «Det beste med en tur er forberedelsene og minnene etterpå» Og de kommer vi garantert til å ha! (og litt stolte er vi jo!)
Nå er Skottland neste, og om to dager kommer endelig Olivia ombord igjen!
Noen stemnings videoer fra turen




























Så deilig å vite at det har gått bra med dere!🩷💙
Jeg har fulgt med på båten hele veien.
Og morsomt å følge dere her å få vite hvordan ferden har gått.
Der kom den! Historien jeg har ventet på! Og dere formidler så fint og levende. Herlig å forstå at skuta er sterk og holder mål og at mannskapet har god erfaring innabords. Seile med delfiner! Hurra for en ut-på-tur velkomstkomite altså!
Flinke dere og naturen er et eventyr, er den ikke?
Gleder meg til flere reisebrev!
Nå blir det kos å få Olivia ombord.
Jeg så at prinsessesuiten er klar...⛵️💕
Gøy å følger dere over Nordsjøen! Enda gøyere for en spent mamma å få sms og høre stemmen din på mobilen i dag Ida!
❤️ Dere er spreke ❤️ God kveld til dere i Inverness 😉