Dag 407 Fra Helvete til Himmelen på 10 sekunder!
- Anders
- for 5 døgn siden
- 3 min lesing
Været fortsetter å vise seg fra sin aller beste side. Solen titter gjennom skydekket, havet er nesten helt flatt, og ute i det fjerne får vi øye på noen pilothvaler som rolig bryter havoverflaten før de forsvinner igjen. Ombord er stemningen avslappet, og lunsjen fra Restaurant Vue Mer smaker minst like godt som dagen før. Etter hvert stilner vinden helt, og vi glir fremover på et hav som er så blankt at det ser ut som båten seiler på et enormt speil. Det er vanskelig å forestille seg en mer perfekt dag.
Men ute på havet kan alt forandre seg på et øyeblikk.
Vi har ryddet båten etter middag, gjort oss klare for nattevaktene og begynt å senke skuldrene. Plutselig brytes stillheten av en skingrende alarm.
Vann i båten!
Det finnes knapt en lyd du ønsker mindre å høre når du befinner deg hundrevis av nautiske mil fra land. Skipper'n er nede under dørken på få sekunder. Han trenger bare ett blikk for å bekrefte det vi frykter – det ligger vann der. Og enda verre, det er saltvann.
Det er heldigvis ikke enorme mengder, men nok til at pulsen skyter i været. Mannskapet går umiddelbart i gang med å øse vann opp i bøtter, mens Skipper'n metodisk sjekker alle gjennomføringer og ventiler. Minuttene føles lange, men én etter én blir de kontrollert.
Alt er tett.
Lettelsen er til å ta og føle på. Faren ser ut til å være over, og vi får tørket opp det siste vannet. Mest sannsynlig stammer lekkasjen fra saltvannspumpen til byssa. Den får stå ubrukt resten av turen, så får feilsøkingen vente til vi er trygt i havn.
Fra full bekymring til fullkommen ro – på bare noen minutter.
Og som om havet ønsker å belønne oss for dramatikken, skjer det noe helt magisk. Rett etter at vi har konstatert at situasjonen er under kontroll, dukker en stor flokk pilothvaler – eller grindhvaler som de også kalles – opp akterut. De svømmer målbevisst mot båten, og vi slår av motoren for ikke å forstyrre dem.
Snart er vi omgitt av dem. De glir lydløst rundt skroget, vi hører de kommuniserer med hverandre, flere stopper opp ved baugen og kikker nysgjerrig opp på oss før de rolig fortsetter videre. Noen svømmer tett inntil båten, andre leker rundt hverandre, og hele flokken blir hos oss lenge. Ingen sier stort. Vi bare står der og lar øyeblikket synke inn.
Det er en av de naturopplevelsene som ikke kan planlegges, og som vi kommer til å huske resten av livet.
Etter hvert senker mørket seg, og vi går inn i den mest spennende natten så langt på denne overfarten. Dette er siste natten før vi når land, men også den mest krevende. I løpet av natten kommer vi inn i farvannet der isfjell og de langt farligere growlerne driver sørover med havstrømmene.
De store isfjellene er heldigvis godt synlige på radaren, men growlerne – små biter av is som knapt stikker opp av vannet – er en helt annen utfordring. De er vanskelige å oppdage, spesielt i mørket, og krever ekstra skjerpede vakter gjennom hele natten.
Likevel er det umulig å ikke la seg fascinere av tanken på å se vårt første isfjell. Noen ombord mener selvfølgelig at vi burde legge kursen innom for å hente litt ekte is til whiskyen når vi ser det første isfjellet. Vi blir enige om at den idéen får vente til en annen gang!
Vi har i dag tilbakelagt 155 nmil og vi har igjen 110 nmil.
Tøft! 👍