Dag 425-427 På havet igjen – kurs mot Færøyene
Vi kaster loss fra Vestmannaeyjar tidlig på morgenen, og denne gangen er det en helt annen sjø enn da vi kom. Havet ligger stille og rolig, vinden er svak, og det er en nydelig start på dagen.
Vi trenger ikke mange minuttene før seilene er oppe. Endelig får Vue Mer gjøre det hun egentlig er bygget for. Motoren slås av, og vi glir sørover og østover mot neste mål – Færøyene. Det tar faktisk ganske lang tid før Island forsvinner helt bak oss. De karakteristiske fjellene blir gradvis mindre, før de til slutt bare er en svak silhuett i horisonten. Og så er vi alene. Ikke alene om bord, selvfølgelig, men alene på havet.
For det nye mannskapet blir dette den første ordentlige havkrysningen hvor land ikke lenger er synlig. Ingen fjell i horisonten. Ingen øyer. Ingen havner vi kan se frem til rundt neste nes. Bare hav. I to døgn og to netter skal vi være her ute. Og forholdene kunne nesten ikke vært bedre. Vi får en flott seilas med god fart, og Vue Mer holder stort sett mellom 6,5 - 7 knop. Seilene står fint, sjøen er behagelig og båten jobber seg jevnt fremover mot Færøyene.
Det er nesten litt meditativt å være på havet under slike forhold. Dag blir til kveld. Kveld blir til natt. Så kommer en ny morgen uten at noe annet enn havet omgir oss. Det er likevel én ting vi savner. Livet i havet. Vi speider etter hvaler og delfiner, men denne gangen er det lite å se. Ingen store ryggfinner som dukker opp i horisonten og ingen delfiner som kommer for å leke i baugen. Etter alle naturopplevelsene vi har hatt tidligere på reisen, føles havet nesten litt tomt. Men det gjør også opplevelsen av å være langt ute på havet enda tydeligere.
Etter 58 timer dukker endelig Færøyene opp. Eller rettere sagt – vi håper de dukker opp. Tåken har lagt seg over området, og øyene viser seg ikke akkurat fra sin mest spektakulære side. De berømte, bratte fjellene og grønne fjellsidene som vi har sett på bilder, forsvinner mer eller mindre i tåkehavet.
Men vi er likevel svært fornøyde. Vi har krysset havet, og foran oss ligger Tórshavn.
Vi glir inn i havnen, og kontrasten er nesten litt merkelig etter to døgn omgitt av bare hav. Plutselig er det hus, lys, båter og mennesker rundt oss igjen. Vi får en flott plass midt i byen, og det er en ganske hyggelig følelse å kunne gå rett fra båten og inn i Tórshavn.
Tåken får bare være tåke. Færøyene ligger her. Vi er fremme. Og etter 58 timer på havet er det ikke utsikten som er viktigst akkurat nå. Det viktigste er at vi kan fortøye, gå i land og få oss noe godt å spise!
Kvelden blir et ytterligere høydepunkt etter ankomsten til Tórshavn. Etter 58 timer på havet, to døgn og netter med til dels begrenset søvn, er det tydelig at latteren sitter litt løsere hos samtlige. Det skal ikke så mye til før den ene historien avløser den andre, og vi ler godt av både opplevelsene underveis og de mange små episodene som har oppstått om bord.
Det er noe eget med den første kvelden på land etter en havkryssing. Man er sliten, litt døgnvill og kanskje ikke helt sikker på hvilken dag det egentlig er, men samtidig utrolig fornøyd. Vi har kommet frem!
Og så venter et skikkelig godt måltid. Etter dager med enkel mat om bord smaker det ekstra godt å kunne sette seg til bords og nyte ordentlig mat, god drikke og ikke minst slippe å tenke på værmeldinger, seil, vakter og hvor mange nautiske mil som gjenstår.
Men kveldens kulinariske høydepunkt kommer helt til slutt. Til dessert får vi servert Bóndin Rótabryggj, som på ingen måte er en vanlig vin. Dette er en helt spesiell færøysk «rotvin», laget av utvalgte mairøtter – altså gulrøtter – som dyrkes på den isolerte øya Stóra Dímun.
Det er ikke akkurat hver dag man får avsluttet et restaurantmåltid med vin laget av gulrøtter!
Kommentarer