Dag 330-331 Farvel Karibien - Hallo USA!
Dag 230 Ankomst West Palm Beach
Vi gjorde unna alle formelle ting i går, så nå er vi sjekket ut av Bahamas og er klare for å registrere oss i USA igjen. Vi har valgt å ta korteste vei over, så det vil si at vi ankommer Palm Beach i Florida.
Ut 07.00, platt lens og endel sjø, så vi velger å motorseile. Nå får vi for første gang kjenne på Golfstrømmen som går nordover langs kysten av USA i 2-3 knop. Vi sikter båten i retning et godt stykke lenger sør enn der vi skal, men når vi ser på kartplottere så peker båten sidelengs i forhold til den retningen vi faktisk seiler. Grunnen er jo at vi nå får strømmen inn fra siden, men dette kan jo bli en ordentlig hjelp når vi skal videre nordover - 2-3 knop ekstra fart gjør seg!
Så ved 2-3 tiden ser vi skylinen på West Palm Beach foran oss med sine høye hus langsmed sjøen. Et deilig syn for øyet, og vi kjenner på kroppen en litt spesiell mestringsfølelse og stolthet - vi har seilt Vue Mer helt fra Norge til USA. Egentlig ganske vilt å tenke på, og utrolig gøy!
Vi skal nå også for første gang kjenne på hvordan det er å gå inn i en inlet langsmed kysten av USA. De som ser litt på båtfilmer på nettet vet sikkert hva jeg snakker om, men la meg prøve å forklare.
Å gå inn en inlet langs kysten av Florida med mye vind rett mot land er en sånn opplevelse som får hele båten til å skjerpe seg. Ute på havet kan forholdene egentlig føles ganske greie. Litt sjø, litt vind, kanskje til og med kontrollert og komfortabelt. Men jo nærmere man kommer land, desto tydeligere ser man hva vinden gjør med vannet.
Bølgene begynner å reise seg. Langs kysten ser man hvitt skum bryte over sandbankene på begge sider av inleten, og det er da alvoret går opp for alle om bord, vi må gjennom den smale åpningen der.
Når vinden står rett inn mot land, presses sjøen direkte inn i innløpet. Strømmen fra inleten prøver samtidig å renne ut. Resultatet blir korte, bratte og rotete bølger som står opp midt i passasjen. Ikke nødvendigvis enorme bølger — men tette, harde og uforutsigbare.
Båten begynner å bevege seg på en helt annen måte enn ute på åpent hav. Baugen løftes brått på bølgene og blir styrt ut til den ene og så den andre siden når bølgene treffer, så en må konstant følge med på bølgene og prøve å time bevegelsene med roret. Det er også noe intenst med selve innseilingen fordi marginene plutselig blir mindre. På hver side ligger grunner og brytende sjø, og man må holde båten presist i leden mens vinden prøver å presse en sideveis.
Og samtidig går livet helt normalt på land rundt deg. Biler kjører over broene, folk står og fisker fra moloene. Noen sitter sikkert med kaffe og ser utover havet mens man selv står og konsentrerer seg fullt om å få båten trygt inn.
Men så, nesten alltid ganske plutselig, skjer forvandlingen. Man kommer innenfor.
Bølgene forsvinner nesten momentant. Vannet flater ut. Motorlyden høres annerledes ut når båten ikke lenger slår i sjøen, og hele stemningen om bord slipper taket på en gang. Det kommer et lite kollektivt pust i cockpit. Og først da kjenner man hvor mye man egentlig spente seg på vei inn.
Vel på innsiden går vi rett til stedet vi skal ankre. Det er samme problemstilling her som på Bahamas, det er veldig grunt over alt med sandbanker, og det er kun noen steder vi kan gå. Finner en grei plass. Eneste utfordring er en veldig kraftig strøm som går gjennom ankringsplassen, men vi føler ankeret sitter godt heldigvis. Ekstra poeng - plassen er rett utenfor huset til Sylvester Stallone!!
Nå har vi bare 45 minutter på oss til å få sjekket oss inn i USA, så vi hiver oss i jolla og drar på land. Er litt spente på hvordan dette kommer til å gå med all snakk om visum med mer, men blir super positivt overrasket. En ung kar på immigrasjonsmyndighetene er super service innstilt og jobber til og med overtid på en søndag for å fikse alt for oss - snakk om positiv opplevelse og det aller beste er at vi nå kan bli enda lenger i USA enn vi trodde!
Det er derfor to grunner til at vi drar til Sailfish Marina for en bedre middag. Første grunnen er selvfølgelig en hyggelig innsjekking, men nummer to er viktigst - vi må feire 17 mai!
Skikkelig amerikansk marina med masse god mat og drikke, og vi er vel alle enige om at vi nok kommer til å trives godt i USA!
må ha Key Lime Pie I Florida!
DAG 331. På handletur med blandet suksess!
Det har dukket opp et par småting vi trenger å få fikset på båten, problemet er å finne delene i butikker. Noe har vi bestilt hjemme og som Frederick tar med, mens andre ting må vi prøve å finne her. Den viktigste tingen vi er på jakt etter er ny sink til seildrev og foldepropell.
Vi tar derfor en Uber og besøker ulike butikker, men dessverre intet hell. Dette er motorbåt område, så lite med deler til seilbåter dessverre. Vi får prøve å bestille det lenger nordover blir vel løsningen vi faller ned på.
Men for andre blir turen en stor suksess. Vi er en tur innom skjellbutikken som alltid er gøy. Olivia har drømt om å besøke en butikk som heter Hobby Lobby i lang tid, og her har de en slik butikk. De har et enormt utvalg av ulike hobby ting, og vi får alle tre nesten sjokk når vi kommer inn og ser hvor stort det er. Olivia raser rundt med stjerner i øynene og plukker med seg perler for de neste årene minst! Så nå skal det produseres når vi kommer hjem!
Jentene får seg også en tur på Starbucks, men desserten kommer til sist når vi blir plukket opp av en svart Chevrolet Suburban med bla tre seterader - vi snakker Olivia sin drømmebil!
Avslutter vårt opphold i Palm Beach på Sailfish Marina med live country og skikkelig amerikansk stemning. I morgen går ferden videre til Cape Canaveral, og kanskje er vi så heldige at vi får se en rakettoppskytning? Det hadde vært noe å ta med seg!
Butikk med bare skjell! Nok å velge mellom Fikk shoppet litt ja! Nice ride!
Kommentarer