Dag 333-334 Utrolig hva vi mennesker får til når vi vil!
- Anders
- 22. mai
- 3 min lesing
USA er definitivt bilens hjemland, så i dag leier vi bil for noen dager - stor og deilig Chevrolet SUV (med tre seterader!).
Det er mye en kan finne på her i Florida, men en ting alle nevner er å besøke Kennedy Space Center. Vi tar derfor bilen og drar direkte til Kennedy Space Center Visitor Complex.
Allerede ved inngangen kjenner vi at dette stedet er annerledes. Rakettene i Rocket Garden ruver høyt over oss, som enorme monumenter fra en annen tid. Gamle opptak fra Apollo-programmet spilles over høyttalerne, og rundt oss går folk og peker opp mot motorer og kapsler som faktisk har vært i verdensrommet.
Vi setter oss på en buss som tar oss videre inn på området. Guiden peker ut utskytningsrampene ute mot kysten og den enorme Vehicle Assembly Building som reiser seg over landskapet som et fjell av betong. Det er vanskelig å forstå hvor gigantisk den egentlig er før vi ser busser og biler som små prikker ved siden av.
Vi går inn i Apollo/Saturn V Center. Her er det ulike filmer av oppskytninger og tidligere ferder. Filmer som vi virkelig kjenner på kroppen. I kinoen begynner Apollo-oppskytningen å rulle over skjermene. Stemmer fra kontrollrommet teller ned:
“Three… two… one…”Hele rommet vibrerer mens lyden av motorene bygger seg opp. Selv om vi vet at det bare er en simulering, kjenner vi det i brystet. - tenk hva folk tør å begi seg ut på, og ikke minst hva vi får til.
Så åpner dørene seg, og over oss ligger Saturn V-raketten. Den virker uendelig lang. Motorene alene er større enn biler, og raketten strekker seg gjennom hele bygningen som om den ikke får plass der inne. Vi går sakte under den og prøver å ta inn størrelsen. Lett å stille seg spørsmålet; «Hvordan fikk de denne opp i luften?»
Videre inne i hallen står månebilen, romdrakter og kapsler som har vært ute i rommet. Det slår en at dette er ikke bare historie fra skolebøker, dette er ekte! Det er noe mennesker faktisk har gjort.
Det er uendelig mye mer å se i andre bygninger, så vi bestemmer oss for å komme tilbake i morgen for resten. På vei tilbake mot bilen er vi slitne og varme etter en hel dag i solen, men også litt stille. For besøket handler ikke bare om raketter. Det handler om følelsen av at mennesker faktisk reiser fra jorden og ut i verdensrommet.
DAG 334. Vi leker astronauter
Vi er på plass når parken åpner med en klar plan på hva vi skal gjøre. I dag er det tiden for å teste ut VR briller i ulike reiser i rommet, og ulike simulatorer med både bevegelse, vind og andre effekter. Det ene stedet er bedre enn det andre, selv om favoritten nok er VR reisen på «månen», hvor vi skal skyte ned ulike steiner på vår vei. Blir selvfølgelig en konkurranse om å vinne, noe Skipper´n klarer selv om han holder på å ramle ned på gulvet under VR reisen!
Dagen blir avsluttet med besøk til romfergen Space Shuttle Atlantis. Den henger i luften med åpne luker og slitte varmeskjold etter turene gjennom atmosfæren. Den ser både elegant og brutal ut på samme tid. Fascinerende å stå så nærme noe, og vite at denne farkosten rett foran oss har vært langt ute i verdensrommet!
Vi avslutter vårt besøk på Kennedy Space Center. Vi har lært og opplevd masse. Og vi har alle fått en større interesse for hva som er der ute i verdensrommet og ikke minst større respekt for de som jobber med dette.'
Det er på tide å komme seg i bilen, og dra videre til Disneyland. Vi bor på hotell i natt og skal besøke «Disneys Hollywood Studios» i morgen. Mere morro for unga!
Wow....,dette gjør stort inntrykk.
Og det som gjør dypest inntrykk på meg er hvordan en familie som faktisk seiler jorda rundt i egen båt, dykker i havet og møter havets dyr og utfordringer; beskriver hvordan de selv "settes ut" og beundrer menneskene som utforsker verden i helt motsatt retning; i verdensrommet.
Dere skildrer så levende og fint.