Dag 342-344 Beaufort North-Carolina

DAG 342-343. Bølger, tuna og amerikansk beachtown!

Alt lå til rette for en lang men begivenhetsløs etappe fra Charlton til Beaufort i North Carolina med lite bølger, relativ lite vind og nesten fullmåne, men så feil kan en ta!

Ut i fem tiden om morgenen gjennom diverse kanaler og ut på havet med soloppgang i horisonten. God start men endrer seg raskt når vinden økte samtidig som den kom rett i mot oss med stadig stigende bølgehøyder. Vi ble derfor stampende i sjøen i time etter time. Det smalt og ristet i hele båten hver gang vi traff en bølge litt uheldig, samtidig som vannet fosser over dekket. Farten var pga dette også veldig lav, så vi begynte å bli bekymret for om vi ville komme frem i tide før uværet var meldt. Var såpass ubehagelig at Olivia faktisk blir båtsyk - og det er lenge siden! Heldigvis roer vinden og bølgene seg etterhvert, og vi motoriserte gjennom natten i god fart.

Når solen kom fram igjen slang Skipper´n ut fiskesnørene, og det gikk ikke lange tiden før det hvinte i snella, ikke bare en gang men tre ganger i løpet av en halvtime! Resultatet var to tunaer på 4 og 5 kilo som ble servert som sashimi til frokost!

fiskelunch

Da vi nærmet oss Beaufort, dukket den lille byen opp langs vannkanten. Vi fant plass ved bybrygga midt i sentrum, og det er noe helt spesielt med å kunne fortøye båten bare noen få skritt fra butikker, restauranter og byliv. Etter å ha vært på sjøen føles det nesten luksuriøst å kunne gå rett fra dekk og inn i byen.

Beaufort viste seg raskt å være en av de mest sjarmerende småbyene vi har besøkt på hele reisen. De gamle sørstatshusene ligger som perler på en snor langs gatene, omgitt av enorme eiketrær som har stått her i hundrevis av år. Vi ruslet rundt i sentrum. Små butikker, kunstgallerier og hyggelige kafeer ligger side om side langs de historiske gatene. Overalt møter man vennlige mennesker som gjerne slår av en prat.

Etter middagen gikk vi en lang tur langs bryggepromenaden. Solen kastet et gyllent lys over båtene som lå fortøyd side om side. Det spiltes levende musikk på restaurantene og folk koste seg i kveldssolen.

Beaufort er kanskje ikke den største eller mest kjente destinasjonen på reisen vår. Men en vakker havneby med rik historie, og en avslappet atmosfære som gjør at man får lyst til å bli værende litt lenger.

DAG 344. American Breakfast og Sørstatsidyll

Det er stadig nye lavtrykk med mye vind ute i havet som kommer vår vei, så vi følger hele tiden med på prognosene på vind og bølger. Det viser seg at marinaen vi ligger på, skal ha en stor fiskekonkurranse til helgen, så vi har kun plass to netter til før vi må legge oss et sted på anker. Når det samtidig skal være vind opp mot 40 knop om noen dager, bestemmer vi oss for å stikke nordover til tryggere havner allerede i dag. Vi beslutter derfor å dra avgårde på ettermiddagen, så vi får sett litt mer av Beaufort som vi liker veldig godt.

Går oss en tur rundt omkring litt vekk fra havnepromenaden med alle «turistbutikkene» og havner tilslutt på «Beaufort Cafe». Et skikkelig amerikansk frokoststed med pannekaker, gaffels, French toast og ulike eggretter. Er kø utenfor når vi kommer så definitivt populært, og gjestene er kun lokale folk i alle aldre.

Slentrer litt videre rundt på tilbakeveien og titter på de ulike husene. Bolighusene i Beaufort er noe av det som gir byen dens helt spesielle karakter. De fleste av de historiske husene er store trevillaer fra 1800-tallet, malt i lyse farger som hvitt, kremgult, lyseblått eller dempede grønntoner. Mange har brede verandaer som strekker seg rundt hele huset, med hvite søyler og gyngestoler plassert slik at man kan nyte skyggen og den kjølige brisen fra vannet. Husene ligger ofte litt tilbaketrukket fra gaten bak velstelte hager med palmer, magnoliatrær og blomstrende busker. Mange av boligene ble bygget av velstående plantasjeeiere, handelsmenn og skipsredere da Beaufort var en viktig handelsby langs kysten. Husene var ofte utformet for å tåle det varme og fuktige klimaet, med høye tak, store vinduer og verandaer som ga skygge og gjennomtrekk før airconditionens tid.

Når man vandrer gjennom boligområdene i Beaufort får man følelsen av å reise tilbake i tid. Husene er imponerende uten å virke prangende, og det er noe avslappet og tidløst over dem. Mange sier at Beaufort er en av de vakreste småbyene i Sørstatene, og etter å ha gått blant disse gamle villaene er det lett å forstå hvorfor. Det er som om hele byen er bygget for rolige ettermiddager på verandaen med utsikt mot elven og de gamle eiketrærne som har stått vakt i generasjoner.

Vi er glad for at vi tok oss tiden for å se oss litt mer rundt, før vi nå må klargjøre båten til vår neste etappe til Virginia.