Dag 367 Ut East River og natt i den svenske skjærgården?

Etter 11 dager i New York var tiden kommet for å sette kursen videre. Det føltes nesten litt vemodig å forlate byen som hadde gitt oss så mange opplevelser. Elleve fantastiske dager i verdens kanskje mest fascinerende by var over, men reisen måtte fortsette.

Avskjeden med New York skjedde under en grå himmel. Småregnet hang i luften mens vi seilte nordover på East River. Elven var full av trafikk med ferger, slepebåter, fritidsbåter og store fartøy som krysset hverandres spor. Samtidig ga turen et helt nytt perspektiv på byen. De imponerende broene strakte seg over vannet én etter én, og det var spennende å oppleve Manhattan og områdene rundt fra sjøsiden.

• 

  Brooklyn Bridge (1883)

• 

  Manhattan Bridge (1909)

• 

  Williamsburg Bridge (1903)

• 

  Ed Koch Queensboro Bridge (1909)

• 

  Roosevelt Island Bridge (1955)

• 

  Ward's Island Bridge (1951)

• 

  Hell Gate Bridge (1917)

• 

  Ward's Island Bridge (1951)

• 

  Bronx-Whitestone Bridge (1939)

Underveis passerte vi både kjente bydeler og områder av Long Island som vi tidligere bare hadde sett på kartet. Fikk en ekstra overraskelse når vi fikk tilsendt bilde av oss på vei fra «Eastriver keeper», som ønsket oss god tur og ville legge ut litt om oss på sin side.

• 

• 

• 

Dagens etappe var først og fremst en transportdag. Elleve timer på sjøen ga rom for å hente seg inn etter gårsdagens store VM-opplevelse. Ombord var tempoet rolig, og de fleste benyttet anledningen til å slappe av. Frederick fant frem tegnesakene sine og brukte store deler av dagen på å skape nye motiver. Det er imponerende å se hva han får til med blyant og papir, og hvordan han kan sitte timevis fordypet i arbeidet sitt.

Været holdt seg trist og grått store deler av dagen. Regnet kom og gikk, og himmelen var dekket av tunge skyer. Men som så ofte på sjøen kan været snu raskt. Da vi nærmet oss kveldens ankringsplass ved Thimble Islands, begynte skydekket å sprekke opp.

Belønningen kom til slutt. En stor regnbue strakte seg over horisonten, og solen fant veien gjennom skyene akkurat i tide til solnedgangen. Ankringsplassen lå midt mellom utallige små øyer, mange med små hus og brygger som så ut til å være hentet rett ut fra den svenske skjærgården. Etter en lang dag på sjøen ble det en vakker avslutning på reisen videre nordover – og en fin overgang fra storbyliv til nye eventyr langs kysten.