Dag 376 Sykkeltur og Hekseprosesser
I dag gikk turen til Salem, og vi bestemte oss for å gjøre det på den fineste måten vi kunne tenke oss – på sykkel fra Marblehead. Turen inn dit ble egentlig nesten dagens høydepunkt. Vi syklet gjennom skogspartier med sval skygge, langs sjøen der det glitret i vannet, og forbi den ene flotte kystvillaen etter den andre. Det er noe eget med å oppleve et sted i sykkeltempo, en får med seg luktene, lydene og alle de små detaljene underveis, og denne strekningen inn mot Salem var virkelig vakker.
Vel fremme gikk vi først til Salem Witch Museum. Der fikk vi en forestilling om hekseprosessene som gjorde byen verdenskjent, og det ble et besøk som gjorde inntrykk. Historien er mørk og ubehagelig – om frykt, mistenksomhet og mennesker som ble dømt på sviktende grunnlag. Det er nesten umulig å høre om dette uten å trekke linjer til andre forfølgelser opp gjennom historien, og nettopp det gjorde opplevelsen både tankevekkende og litt skremmende.
navnet på alle som ble henrettet
Etterpå ruslet vi rundt i sentrum i den trykkende sommervarmen. Gågaten var full av folk, og overalt dukket det opp butikker med hekser, magi, tarotkort, krystaller og alskens mystiske effekter. Salem lever virkelig på historien sin, og det er ingen tvil om hva som er byens identitet. Samtidig må vi nok innrømme at selve byen ble litt av en skuffelse. Kanskje er det et sted som treffer bedre hvis en er ekstra fascinert av heksehistorie og alt det overnaturlige, men for oss ble det litt for turistpreget og litt for ensformig. Vi hadde kanskje håpet på noe mer enn bare heksetema i alle retninger.
Tilbake på båten ventet heldigvis akkurat den typen ettermiddag vi setter aller mest pris på. I det fine været fant vi frem vaskebøtter og poleringsutstyr og brukte noen timer på å shine opp båten utvendig. Det er noe eget med slike stunder også – når en jobber rolig side om side, kjenner solen varme, hører lydene fra havna rundt seg og ser båten skinne litt mer for hver omgang med kluten. Skipperen tok seg også et bad, selv om vannet var i kaldeste laget. Men på en så varm dag fristet det likevel.
Da kvelden kom, senket roen seg igjen over havna. Vi satt ute og nøt den milde sommerkvelden mens musikk drev over vannet fra land. Slike kvelder gjør noe med oss – de får tiden til å gå litt saktere, og de minner oss på hvor heldige vi er som får oppleve dette. Samtidig kjenner vi også på vemodet som ligger og lurer litt i bakgrunnen. For vi vet at det en gang skal ta slutt, og at vi senere i år skal vende hjem til Norge. Nettopp derfor prøver vi kanskje å ta inn litt ekstra av alt nå – lyset, lydene, sjøluften og følelsen av å bo så tett på havet. Dette er virkelig noe vi kommer til å savne.
Kommentarer