Dag 381 Maine tåke og endelig skogstur!

Maine er kjent for tåke, og denne morgenen fikk vi virkelig erfare hva det betyr. Da vi våknet, var alt rundt oss pakket inn i et tett, hvitt slør. Det var så tykt at vi ikke engang kunne se nabobåten som lå bare tjue meter unna. Hele ankringsplassen føltes plutselig liten og lukket, som om verden utenfor bare hadde forsvunnet for en stund. Men akkurat denne morgenen gjorde det egentlig ingenting. Vi hadde ingen hastverk, ingen grunn til å stresse videre, og lot heller tåken få bestemme tempoet.

Formiddagen brukte vi derfor om bord, til å rydde, ordne og gjøre båten klar for neste etappe. Det er nesten litt godt med slike pauser også – når en kan bruke noen timer på de praktiske tingene, mens tåken ligger tett rundt båten og alt går litt saktere enn vanlig. Og akkurat som så mange ganger før på denne turen, snudde det hele igjen. Utover formiddagen lettet tåken gradvis, og rundt elleve begynte solen å skinne. Plutselig åpnet landskapet seg rundt oss igjen, som om noen hadde dratt et teppe til side, og vi kunne se den vakre uthavnen slik den egentlig var.

Vi bestemte oss for å ta jolla inn til en liten øy rett ved siden av ankringsplassen. Her måtte jolla trekkes godt opp på land, for tidevannet i Maine er ikke til å spøke med – over tre meter mellom høy- og lavvann gjør at strandlinjen flytter seg mye i løpet av en dag. På øya fant vi små stier som gikk på kryss og tvers gjennom skogen, og vi ruslet rundt i den lune stillheten mens det luktet deilig av gran og varm skogbunn. En kjente dette var godt for kropp og sjel – bare det å gå i land, kjenne fast grunn under føttene og utforske litt på egen hånd.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Etter hvert fant vi oss en fin plass der vi slo oss ned, tente bål og laget lunch. Solen varmet godt, det var helt vindstille, og hele dagen hadde den typen ro som gjør at en nesten glemmer tiden. Etter en tid dro vi ut med jolla og drev stille av gårde i nærheten, mens seler svømte rundt oss og tittet nysgjerrig opp. <Det var et av de øyeblikkene der alt bare føltes riktig – naturen, stillheten, været og vissheten om at vi fikk avslutte oppholdet vårt i USA på akkurat en slik dag.

• 

• 

• 

• 

• 

For dette var vår siste dag i denne fine uthavnen – og vår siste dag i USA! Det kjennes litt rart å tenke på hvor langt vi faktisk har kommet siden vi startet i West Palm Beach i Florida for over 50 dager siden. Siden da har vi seilt hele veien nordover langs østkysten, besøkt 17 stater og tilbakelagt mer enn 1 700 nautiske mil. USA har vært en utrolig flott opplevelse – variert, innholdsrik og full av steder og øyeblikk vi kommer til å huske lenge. Og kanskje er det nettopp det som gjør denne dagen litt spesiell også. Midt i stillheten på en liten øy i Maine kjente vi på alt det vi har fått oppleve, og på spenningen over at neste kapittel allerede venter. I morgen går turen vår videre til Canada.