Dag 417 Endelig Island!
Ut på morgenkvisten, på vår femte dag på kryssingen fra Grønland, merker vi at vinden begynner å løye. Det som under normale omstendigheter ville vært en god nyhet, skaper denne gangen litt bekymring. Vi har brukt motoren mye under overfarten, og da er dieselnivået plutselig noe vi må begynne å regne på. Vi finner frem de ekstra kannene vi har om bord og fyller det vi kan. Så begynner regnestykket: Hvor langt har vi igjen? Hvor mye diesel har vi? Hvor mye bruker motoren? Hvor mye margin trenger vi?
Etter hvert er vi komfortable med beholdningen. Vi har nok til å komme oss trygt frem, og da starter vi motoren og motorseiler det siste stykket. Ingen om bord har spesielt lyst på en ekstra natt ute på havet nå. Etter snart fem døgn med sjøgang, vakter og søvn i små porsjoner er målet enkelt: Vi skal til Island – og vi skal dit i dag!
Selv på den siste etappen får vi flere hvalobservasjoner. Det er nesten blitt hverdagskost på denne reisen, men vi blir selvfølgelig aldri lei. Likevel er det litt vanskelig å la seg distrahere. Nå er blikket først og fremst rettet fremover. Island nærmer seg.
Etter hvert kommer vi inn i bukten utenfor Reykjavik, og på avstand ser vi at dette kommer til å gå med god margin. Lettelsen er stor. Mens vi motorseiler det siste stykket, reserveres det bord på restaurant, og mannskapet begynner å rydde om bord. Etter fem dager på havet skal båten igjen gjøres klar for land.
Som om dagen ikke allerede var spesiell nok, skal vi også få oppleve en total solformørkelse. Dessverre ligger skyene tett over oss, så den spektakulære himmelopplevelsen vi hadde håpet på uteblir. Vi merker egentlig bare at det plutselig blir veldig mørkt rundt oss. Litt antiklimaks, må vi innrømme. Men vi kan i det minste krysse av for at vi har opplevd en total solformørkelse – selv om vi helst skulle hatt klar himmel.
Dieselpåfylling i 2 m bølger er en kunst! Vår solformørkelse!
Så, klokken 19.00, skjer det vi har ventet på. Vi ankommer Reykjavik!
Etter flere døgn på havet er det nesten surrealistisk å ligge stille ved kai igjen. Det første som skjer er ikke sightseeing, champagne eller store taler, det er dusj! En skikkelig dusj.
Deretter strener vi avgårde til restauranten. Vi er sultne, slitne og klare for et måltid som er litt mer spennende enn det vi har hatt tilgang til underveis. Og det blir et måltid vi sent kommer til å glemme.
Dette er vår siste kveld sammen før mannskapet skal reise hjem til Norge. Bare Skipper'n blir igjen på Vue Mer. Rundt bordet blir det derfor mye mimring. Vi snakker om Canada, de mange havnene vi har besøkt, alle de merkelige og fantastiske opplevelsene underveis – og selvfølgelig Grønland.
For en reise det har vært. Og alle rundt bordet er enige: Dette overgikk alle forventninger.
Etter dager med boksemat, enkle middager og det som til tider har vært mer fokus på kalorier enn kulinariske opplevelser, føles restaurantbesøket som en festmiddag fra en annen verden. Til forrett blir det rå vågehval – eller Minke Whale – og til hovedrett grillet reinsdyr. Sammen med god fransk vin blir det en verdig avslutning på vår lange ferd fra Canada, gjennom Grønland og videre til Island.
Vågehval! Reinsdyr Må venne oss til Islandske priser!
Vi skåler for turen. For alle opplevelsene. For alle gangene vi har vært slitne, kalde, våte, sultne – og for alle gangene vi har stått på dekk og tenkt at vi ikke kunne befinne oss noe vakrere sted.
Når kvelden etter hvert går mot slutten, er det en svært mett og sliten gjeng som rusler tilbake til båten. Denne gangen skal vi ikke sette alarmen for neste vakt.
Ingen skal ligge på skakke i køya mens båten slår i bølgene.
Ingen skal bli vekket hver tredje time for å gå ut på dekk.
Ingen skal sjekke værmeldingen midt på natten.
Vi kan bare krype til køys, legge hodet på puten og sove.
En hel natt.
I ro.
Endelig!
Kommentarer