Dag 418 Alene ombord

Den første natten etter en lang havkryssing er noe helt spesielt.

Etter fem døgn med sjøgang, vakter, motorstøy, bølger og avbrutt søvn er det nesten uvirkelig å legge seg i en seng som ligger helt stille. Ingen stamping i bølgene, ingen vekkerklokke som ringer midt på natten, og ingen grunn til å gå ut på dekk for å sjekke vær, seil eller kurs.

Denne natten er intet unntak. Det blir en fantastisk god og lang søvn.

Men når morgenen kommer, er det også tid for avskjed. Mannskapet skal hjem til Norge i løpet av dagen, og plutselig står Skipper'n alene igjen om bord på Vue Mer.

For første gang på over ett år. Det er en ganske spesiell følelse. Etter så lang tid med mennesker rundt seg, med latter, diskusjoner, måltider, vakter og et stadig liv om bord, blir kontrasten stor når båten plutselig er stille. Ingen som spør hva som skal skje til middag. Ingen som trenger kaffe. Ingen som roper fra andre enden av båten. Bare Skipper'n.

Men det blir ikke akkurat tid til å sitte og nyte stillheten. Når fire karer seiler sammen i over en måned, og enkelte i tillegg har et sterkt ønske om å få ut den aller siste knopen av Vue Mer, er det ikke til å unngå at både båt og utstyr får kjørt seg. Det er litt som med en bil som har vært på langtur – før neste sjåfør setter seg inn, er det greit å ta en liten service.

Dermed går dagen med til rydding, vasking og reparasjoner. Småting som har fått vente underveis blir endelig tatt tak i. Ting skal på plass, utstyr skal kontrolleres og båten skal gjøres klar for neste mannskap som kommer om noen dager.

Det er egentlig ganske tilfredsstillende. Etter over ett år på tur har Vue Mer blitt mer enn bare en båt. Hun har vært vårt hjem, transportmiddel, hotell, restaurant og arbeidsplass – og noen ganger også en ganske effektiv vekkerklokke. Da føles det godt å få ryddet litt opp og sørge for at hun er i best mulig stand før neste etappe.

Innimellom alt arbeidet blir det selvfølgelig også tid til å utforske noen islandske spesialiteter.

Pylsur – islandske pølser – er obligatorisk å prøve. Og senere blir det plokkfiskur, den islandske varianten av plukkfisk, som viser seg å være både enkel og skikkelig god.

Så går dagen mot kveld. Og da kommer den virkelig merkelige følelsen. Vue Mer er helt stille, ingen andre om bord.

For første gang på over ett år kan Skipper'n gjøre akkurat det han vil, akkurat når han vil.

Og det han velger? Å synke ned i sofaen med en kopp te, åpne Netflix og bare se på serier. Det høres kanskje ikke spesielt spektakulært ut etter et år fylt med Atlanterhavskryssinger, isfjell, hvaler og Grønlands ville natur.

Men akkurat denne kvelden føles det som ren luksus.

Ingen vakt.

Ingen vindmelding.

Ingen motor.

Ingen bølger.

Bare stillhet, sofa, te og Netflix.

Og kanskje er det nettopp det som skal til etter over ett år på tur – en kveld hvor det ikke skjer noen ting som helst.