Dag 419 Reykjavik på kryss og tvers
Våkner til en av de dagene som gjør det ekstra hyggelig å være på besøk i en ny by. Solen skinner fra en nesten skyfri himmel, luften er frisk og klar, og etter gårsdagens praktiske gjøremål er det endelig tid til å utforske Reykjavik.
Ligger fortøyd like ved Harpa, midt i hjertet av byen. Harpa er Reykjaviks store konserthus og konferansesenter, og ligger helt nede ved havnen. Bygget åpnet i 2011 og har blitt et av Islands mest kjente moderne landemerker.
Det første som slår en når man ser Harpa, er fasaden. Den består av tusenvis av glassflater og geometriske elementer som skifter uttrykk med lyset og været. Arkitekturen er inspirert av Islands dramatiske natur – særlig basaltformasjonene man finner rundt omkring i landet. Når solen treffer glasset, kan hele bygget nesten se ut som et enormt stykke is eller et fjell av krystaller.
Historien bak Harpa er også ganske spesiell. Byggingen startet før finanskrisen i 2008, men da den islandske økonomien kollapset, stoppet prosjektet nesten opp. Det var lenge usikkert om konserthuset noen gang ville bli ferdig. Likevel bestemte myndighetene seg for å fullføre det, og Harpa ble etter hvert et symbol på Reykjaviks og Islands vei ut av krisen.
Reykjavik er en by som er lett å like. Den er liten nok til at man kan utforske den til fots, men samtidig stor nok til at det hele tiden dukker opp nye gater, små torg, butikker og hyggelige steder. Bebyggelsen er en blanding av fargerike trehus, moderne arkitektur, små murhus og nyere bygg. Mange av husene er lave, og mellom dem åpner det seg små gater hvor man plutselig får utsikt mot fjellene og havet.
Fra Harpa går turen langs sjøfronten og kommer snart til et av Reykjaviks mest kjente landemerker – Solfareren, eller Sun Voyager. Den stiliserte vikingskipsskulpturen står vendt mot havet og fjellene på den andre siden av Faxaflói. På en solrik dag som denne er det et flott sted å stoppe opp og bare nyte utsikten.
Videre på kryss og tvers gjennom byen, gjennom de store gatene og de små sidegatene, og det er nettopp her Reykjavik viser mest av sin sjarm. Små, fargerike hus ligger tett i tett, mange med karakteristiske korrugerte metallfasader som er så typiske for islandsk byggeskikk. Noen hus er nesten beskjedne i størrelsen, mens andre har fått moderne påbygg og spennende arkitektur.
Etterhvert dukker Hallgrímskirkja opp mellom husene. Den er vanskelig å overse. Den enorme betongkirken ruver over byen med sin karakteristiske form, inspirert av Islands dramatiske natur med fjell, lavaformasjoner og isbreer. Foran kirken står statuen av Leif Erikson, den norrøne oppdagelsesreiseren som ifølge sagaene seilte vestover og nådde Nord-Amerika flere hundre år før Columbus.
Det føles nesten passende å stå her. Vi har selv kommet seilende fra Nord-Amerika, gjennom Grønland og videre til Island – og nå står en foran statuen av mannen som gjorde omtrent den samme reisen for over tusen år siden.
Fra kirken går vi videre ned mot sentrum og inn i gågatene. Her er tempoet et helt annet. Turister rusler mellom butikkene, og nesten hvert eneste hjørne byr på suvenirbutikker fulle av vikingsverd, troll, små islandske flagg og alt mulig annet som kan minne oss om at vi faktisk befinner oss på sagaøya.
Og selvfølgelig kan en ikke forlate Island uten å handle en islandsk genser til Skippern´s mor hjemme. Etter litt prøving og vurdering blir det handel. Den kommer sannsynligvis godt med når vinterkulden setter inn hjemme.
Etter hvert går turen til Islands nasjonalmuseum. Her får man et interessant innblikk i landets historie – fra bosettingen og de første nordboerne til utviklingen av det moderne Island. Etter måneder med å følge sporene etter vikingene rundt Nord-Atlanteren er det ekstra interessant å få historien samlet på ett sted.
Utover ettermiddagen forandrer byen karakter. Solen står fortsatt høyt, og plutselig virker det som om alle islendinger har bestemt seg for å være ute samtidig. Folk sitter på fortausrestauranter og små uteserveringer med et kaldt glass øl foran seg. Det er nesten litt middelhavsstemning over byen.
Fra små hus og kjellere kommer lyden av islandsk rock. Noen steder er dørene åpne, og musikken flyter ut i gatene. Reykjavik har en overraskende sterk musikkscene, og det er lett å forstå hvorfor byen har fått rykte på seg for å være en av Nord-Europas mest kreative musikkbyer.
Turen går videre, forbi små kafeer, gjennom trange gater. På kryss og tvers. Og kanskje er det nettopp den beste måten å oppleve Reykjavik på. Ikke med et stramt program, men bare ved å gå. Byen er oversiktlig, fargerik og full av små overraskelser.
Etter over ett år på tur har en sett noen av verdens mest spektakulære steder. I dag har en bare gått rundt i en by. Men Reykjavik har vist at også det kan være et lite eventyr.
Kommentarer