Dag 423 Endelig spekkhoggere!
Klokken er bare fem om morgenen når vi kaster loss fra Reykjavik. Det er helt stille ute, og havet ligger nærmest som et speil rundt Vue Mer. En ny etappe begynner, og kursen er satt mot Vestmannaeyjar, øygruppen utenfor Islands sørkyst.
Det tar ikke lang tid før havet begynner å vise seg fra sin beste side. Først dukker en flokk delfiner opp som svømmer forbi. Litt lenger ute ser vi flere hvaler som bryter vannoverflaten. Vi rekker knapt å få med oss den ene observasjonen før den neste dukker opp. Men så skjer det - Spekkhoggere!
Endelig! Skipper'n har ventet på dette helt siden vi seilte ned langs kysten av Portugal. Gjennom Atlanterhavet, Karibia, opp langs USAs østkyst, videre gjennom Canada og over til Grønland og Island har vi sett utallige hvaler og delfiner – men spekkhoggere har glimret med sitt fravær.
Nå er de endelig her. Vi får øye på dem ute i havet, og det er umulig å ikke bli litt ekstra oppspilt. De svarte ryggfinnene skjærer gjennom vannet, og plutselig føles alle de tidligere observasjonene som oppvarming til akkurat dette øyeblikket.
Etter hvert forsvinner spekkhoggerne, og vi fortsetter sørover. Vinden lar fortsatt vente på seg, men da vi runder den vestlige delen av Island, begynner havet å forandre seg. Bølgene bygger seg sakte opp, og etter hvert er vi oppe i 2–3 meter. Heldigvis er bølgene lange og relativt behagelige, så Vue Mer håndterer dem fint. Det er likevel litt av et syn å se det åpne havet reise seg rundt oss.
Etter hvert roer sjøen seg igjen, og solen fortsetter å skinne fra en nesten skyfri himmel. Vi får dermed en lang og vakker dag på havet, selv om vinden ikke gir oss særlig mye hjelp.
Timene går, og går. Etter hvert begynner vi å nærme oss Vestmannaeyjar. Vi har nå vært på sjøen i rundt 16 timer, og klokken nærmer seg ti på kvelden. Lyset begynner så smått å forsvinne, og det skumrer rundt oss. Vi er derfor ganske fornøyde med at vi fortsatt har dagslys da vi nærmer oss den siste pynten før havnen.
Her får vi en siste liten påminnelse om at havet ikke alltid har tenkt å gjøre innseilingen enkel. Sjøen kommer inn fra to kanter samtidig og slår mot Vue Mer. Vi holder tunga rett i munnen og er ekstra glade når vi endelig kommer oss innenfor og sjøen blir roligere.
Inne i havnen blir vi tildelt en flott og rolig plass. Etter 16 timer på sjøen er det akkurat det vi trenger. Det blir ikke noe stort kulinarisk prosjekt denne kvelden - Spaghetti.
Enkelt, varmt og akkurat det kroppen trenger etter en lang dag. Så er det bare å krype til køys.
I morgen venter nye opplevelser på Vestmannaeyjar – men akkurat nå er det deilig å kjenne at båten ligger helt stille.
Vestmannaeyjar
Kommentarer