Velkommen

Fort Monroe Det å våkne opp etter en god natts søvn etter en strabasiøs tur er over middels deilig! Men i dag er første gang vi merker at vi har kommet lenger nord. Det blåser fremdeles frisk nordavind, og før solen får tak er det så en føler en må kle på seg. Skipper´n beholder selvfølgelig shortsen (kun shorts siden forlot Norge!), men det er greit med en jakke. Vi har også funnet frem dynen igjen, som nå er deilig om natten. Er jo på manges måter helt greit å få litt frisk

Chesapeake Bay Bridge Etter noen flotte dager i Beaufort kastet vi loss utpå ettermiddagen med kurs mot Fort Monroe i Virginia. Værmeldingen fortalte oss at et kraftig værsystem var på vei, så planen var enkel: komme frem før vinden gjorde det. De første 24 timene ga oss troen på at det skulle lykkes. Havet lå nesten flatt, vinden var knapt merkbar, og båten gled rolig nordover. Solen sank sakte mot horisonten og fullmånen kom opp mens vi nøt en av de mest behagelige seilasen

DAG 342-343. Bølger, tuna og amerikansk beachtown! Alt lå til rette for en lang men begivenhetsløs etappe fra Charlton til Beaufort i North Carolina med lite bølger, relativ lite vind og nesten fullmåne, men så feil kan en ta! Ut i fem tiden om morgenen gjennom diverse kanaler og ut på havet med soloppgang i horisonten. God start men endrer seg raskt når vinden økte samtidig som den kom rett i mot oss med stadig stigende bølgehøyder. Vi ble derfor stampende i sjøen i time ett

DAG 339-340. Charleston - En virkelig sørstatsidyll Etter nesten 24 timer og over 160 nm underveis var det en helt spesiell følelse å endelig legge til kai i Charleston. Båten ligger nå godt fortøyd i marinaen, og for første gang på lenge kjennes det nesten litt merkelig å være helt stille. Ingen bølger som slår mot skroget ute på havet, bare svak klukking fra vannet og lyden av livet fra byen rundt oss. Allerede idet vi seilte inn mot Charleston skjønte vi hvorfor så mange

Magnolian har begynt å blomstre En av (mange!!!) ting en kommer til å savne når vi engang kommer hjem, er morgenstundene til ankers. I dag står Skipper´n opp i 7 tiden, solen har begynt å varme og kaffen smaker fortreffelig. Så hører en først et par plask og ser en rokke hoppe høyt ut av vannet. Vannet er fint og stille så når det en stund etter kommer tre delfiner svømmende forbi, hører en først pusten deres når de kommer i overflaten, før de med grasiøse bevegelser svømmer

Villhester på stranden Vi må videre nordover, og neste planlagte stopp er Cumberland Island i Georgia. En tur på cirka 24 timer. På veien ut av havnen i Cape Canaveral sklir vi mellom alle cruisebåtene og pelikanene, og vel ute av havnen møter vi opptil flere Loggerhead skilpadder. Blir en rolig og fin tur, foruten at vi får et enormt tordenvær om natten. Men ved hjelp av radaren klarer vi heldigvis å manøvrere oss utenom været. Vi finner en fin ankringsplass på innsiden av C