Våre reiser

Squall på vei! DAG 161. Feiring halvveis og vi får endelig fisk igjen Det er nesten så en ikke tror det, men vi har nok en natt kommet oss gjennom utenom å bli truffet av en eneste squall! Når en på chatten leser hva andre har vært gjennom i time etter time, skjønner vi hvor heldige vi har vært hittil. Nå skal det også sies at vi har tatt noen bevisste valg av retning i forhold til værprognoser, og dette får vi igjen for nå. Vi gjorde også et riktig valg i går med å ta ned pa

DAG 159. Seilglede og magisk natt Skipper´n kan ikke vente med å få opp parasailoren på morgenkvisten. Både for å få en mere stabil båt i sjøene, men også for å få mere fart. Smilet er derfor stort når vi etterhvert lenser avgårde i over 7 knop i strålende solskinn. Det er rart hvor fort dagene går selv om en ikke har noe spesielt å gjøre, og før vi vet ordet av det må vi begynne å planlegge for natten. Men først må vi løse et problem, og det er vann. Vannbeholdningen begynne

DAG 157. Passatvinden er her! Vi har kommet oss fint gjennom natten. Kun to hendelser av betydning. Vi er nå over 500 nm utpå havet og feltet har spredt seg over alt. Men på tross av det får vi en episode midt på natten med en båt inn fra babord. Ordner seg fint når vi får pratet sammen på VHF, men viser at selv utpå her må en passe på. Etterhvert ser vi også en squall komme i vår retning. For å unngå den, endrer vi retning en periode, og den passerer bak oss. Natten er noe

DAG 154. Lenge leve Parasailor Vi har valgt å være to på vakt hele natten, da det er første gang vi seiler med parasailoren. Men det blir en deilig og rolig natt hvor vi ikke behøver å gjøre noen ting med seilene. Kun endre kurs noen ganger når det er andre båter i nærheten. Været gjennom dagen er deilig og varmt og vi har 10-12 knops vind. Gjør at vi seiler i en 6-7 knop det meste av tiden. Gjør også at det blir en meget avslappende dag uten noen form for hendelser. Dvs vi f

Dagen er endelig kommet hvor startskuddet går for etappe 2 fra Kapp v erde til Grenada. En distanse på over 2 250 nm som sannsynligvis kommer til å ta 14-16 dager avhengig av forholdene. Skipper´n våkner veldig tidlig og snart er alle mann oppe for å klargjøre de siste sakene ombord før vi stikker. Vi er nå veldig glad for at vi ligger på bøye og kan kaste loss når vi vil, da de som ligger på brygge må gå ut en og en. Når vi snakker ca 90 båter skjønner en at dette blir mye v

DAG 151. De siste forberedelser blir gjort. Tidlig om morgenen får vi besøk av vår venn Amir som tar seg en tur opp i masten for å sjekke fallet til Parasailoren som røk. Viser seg at det er sjakkelen som har bøyd seg og løsnet, så det gjør at vi kun trenger å bytte sjakkel. Det som er mindre bra, er at fallet til Code 0 viser tydelige tegn på slitasje. Er bare å få kjøpt nytt fall og få det montert, men begge delene viser hvilke krefter som er i spill, og hvor mye slitasje

Denne dagen har vi gledet oss til lenge - vi skal ut og snorkle med havskilpadder! Blir hentet med bil på morgenen og drar syd på øya. Her møter det oss en strand med flere eldre fiskebåter i tre liggende på stranden. Det er bare å ta tak og trekke båten på sjøen. Vel utpå åpner det seg en verden vi ikke hadde våget å håpe på. Vi har ikke før kommet i vannet før den ene skilpadden større enn den andre svømmer rett forbi oss. De var så nærme at du kan ta på dem hvis en skulle

DAG 148. Fixer båt og nyter livet på land Etter en veldig god natts søvn, våkner vi friske og uthvilte. Dvs utenom Ida som nesten ikke har fått sove pga konsert på land. Men vi andre har sovet gjennom alt, og er klare for innsats. Etter så mange dagers seilas, er det alltid endel ting som må fikses på båten. Så vi starter med å få vasket båten inn og utvendig. Spesielt utenpå er det mye salt som har lagt seg som er greit å få bort. Vi har også noen små reparasjoner som må tas

Endelig kommer det mere vind og vi har en fin seilas gjennom natten. Uværet lenger nord gjør at vi får mere bølger, men ikke mer enn at det håndterbart. Skipper´n kjenner på at han ikke ønsker noen uhell så nærme målet, så han velger å holde seg våken gjennom natten (sove kan en gjøre når en blir gammel!), men natten blir heldigvis ganske begivenhetsløs. Den største hendelsen er faktisk når Skipper´n sitter til rors midt på natten i stummende mørke, og han plutselig blir truf

Denne etappen fra Las Palmas til Mindelo på Kapp Verde, er nødt til å komme inn under en av de stilleste etappene i historien. Og i dag er det som de andre dagene, nesten ikke vind og skyfri himmel. Hele bakgrunnen for at vi har fått så stille vær, er at det ligger et kraftig lavtrykk lenger nord, som presser stillebeltet ned mot oss. Så de som er nord for Kanariøyene har hatt opptil storm, mens vi har vindstille - fascinerende! Vi har egentlig bestemt oss for ikke å fiske i

Har vært en flott natt med en magisk måne gjennom det meste av natten. Det eneste som har skjedd, er at en blekksprut har funnet det lurt å hoppe ombord hos oss for å gjemme seg for jegere. (dumt valg!) Kommer litt vind når solen står opp, men dør dessverre fort igjen. Er ikke sånn at vi går helt i kjelleren på grunn av det. Vi smører oss inn med solkrem, setter på musikk og nyter dagen! (Litt nytt for Skipper´n å måtte smøre håret med solkrem, spesielt med kokoslukt!) Tar ik

Stim av Mahi-mahi rundt båten Natten har vært helt stille, og dette fortsetter også gjennom dagen. Ikke et vindpust å se. Men å ha helt speilblankt hav, medfører også at en får sett mye mere av hva som rører seg i havet! Vi sklir avgårde for motor i 6-7 knop. Legger etterhvert merke til at det er masse havskilpadder på vår vei. Ved at mannskapet ikke har sett dette før, bestemmer vi oss for å stoppe og se på en av dem. Skrur derfor av motoren, og sklir opp til en som ligger o

Natten har vært magisk. Vind så vi har sløret i 6-7 knop, hav av stjerner og stor og flott måne. Får oss også noen fine morild øyeblikk. Herman tar også sin første nattevakt alene. På morgenkvisten dør vinden mer og mer, og når vi er nede i 2-3 m/s starter vi motoren. Det er dessverre meldt så lite vind de neste to dagene, at vi er nødt til å bruke motor for å rekke frem i tide til å kunne få oppleve Kapp Verde. Er fremdeles over 600 nmil igjen, så nødt til å komme vind etter

Litt stolt! Det blåser bra gjennom hele natten, og ikke minst er det nok bølger. Seilasen går for det meste bra og vi får et kort besøk av delfiner hoppende i morild ved siden av båten. Solen kommer etterhvert opp, samtidig som vinden løyer noe. Dette gjør at vi ønsker å sette vårt store lenseseil på over 150 kvm. Vi roter litt når vi prøver å rigge, men endelig er vi klar og drar posen oppover. Så sier det pang, fallet ryker og hele seilet ligger i vannet! Vi får båten opp

Vi starter dagen tidlig og går en siste gang over båten, samt får klargjort den til vi skal kaste loss. Dvs alt blir stuet på plass, seilene blir klargjort, mat blir gjort klart og vi har siste gjennomgang av ulike sikkerhetsaspekt. Vi får besøk av Frank og Mari og Sigurd og Linda som ønsker oss god tur. Etterhvert er det også tid for at Ida og Olivia må gå i land, noe som blir ganske tøft for flere av oss. Men det er heldigvis ikke alt for mange dagene til vi sees. På brygga

DAG 139. Siste forberedelser og vi har vår årlige fondue middag med innlagt hårklipp! Nå kjenner vi virkelig at det nærmer seg avreise. Blir test av heising Parasailor, Herman blir heist opp i masten, Hanne får handlet inn det siste og stekt opp flere middager og vi får stuet bort det siste. Kvelden blir en kveld vi ikke kommer til å glemme. Vi drar alle til leiligheten til gjengen fra Oslo. Her blir det vår årlige fondue middag hvor nesten alt er som det pleier å være hjemme

DAG 138. Og så skjer det som ikke skal skje! Ida tro over foten for noen dager siden, og har egentlig hatt ganske vondt i foten siden da. Har brukt støttebandasje, men finner nå ut at hun vil sjekke nærmere. Det viser seg lurt, men gir oss et desto større sjokk. Viser seg at ankelen er brukket, og hun blir gipset og må gå på krykker! Det er dermed klart at hun ikke kan være med på første etappen til Kapp Verde! Blir mye følelser for mange av oss, hva gjør vi nå? Men etter lan

I dag er det seminar om vind og vær på vår tur over Atlanteren. Utrolig lærerikt og spennende å lære om dette med byger som vi kommer til å møte, hvordan vinden da oppfører seg +++. Per nå ser det ut til å bli relativ rolig seilas ned til Kapp Verde, kanskje litt for rolig. Uansett så skal sjansen for å få en orkan eller verre være lik null. Endelig får vi også vår første tur utpå for å trene litt. Er deilig å kjenne vinden fylle seilene igjen, og også veldig nyttig for manns

DAG 135. Kids Club starter opp og vi blir fulltallige Det er første dag for Kids Club, og Olivia gleder seg stort. Gjør også at vi kan holde på videre med å gjøre ting i stand, selv om det skal sies at Olivia uansett er veldig selvgående. Om kvelden lander Hanne og Bjørn Petter som skal være med å seile hele veien over. Veldig godt å få alle på plass, og godt å sees igjen etter flere måneder. Blir en hyggelig middag sammen etter at de har sjekket inn i leiligheten de skal bru

DAG 132. Feiring av Halloween på brygga i Las Palmas Denne dagen har Olivia gledet seg til lenge. Invitasjoner er sendt ut til alle båtene, Vue Mer er pyntet og antrekkene er innkjøpt. Feiringen starter på klubben ved svømmebassenget hvor det er masse aktiviteter for barna. Turen går derfra videre til en restaurant, hvor det er Halloween sundowner for alle ARC+ båtene. Så starter virkelig festen ute på familie brygga. Her er alle båtene virkelig flott pyntet med spindelvev, s