Våre reiser

Fulle av pågangsmot setter vi avgårde i retning Antigua. Heiser seil og krysser avgårde i 15-20 knops vind. Vi velger å gå på innsiden av St. Kitts and Nevis for å få minst mulig sjø, noe som viser seg fornuftig. En nattseilas er noe helt eget – roligere, mer intenst og nesten litt magisk på samme tid. Når solen forsvinner i horisonten og lyset gradvis blir blått og mørkt, endrer stemningen seg totalt. Havet blir sort og levende, en ser ikke lenger detaljer, bare konturer: la

Sint Eustatius, også kjent som Saint Eustace og Statia, er ei øy i Karibia som politisk tilhører Nederland. Sint Eustatius har status som nederlandsk kommune med særstatus. Fram til 10. oktober 2010 var den en del av De nederlandske Antiller. Statia er en av de minste øyene i Karibien, en vulkansk øy med svarte sandstrender og to vidt forskjellige landskap. Den sørøstlige enden av øya er dominert av en sovende vulkan, Quill, full av tette skoger og skyer som gir regnskogforho

Det har vært litt slitsom natt med bølger, så vi har bestemt oss for å dra videre til neste øy allerede i dag. Men først vil vi se litt av hva Saba har å tilby. Vi kommer oss til land og får tak i en taxi. Øya er i praksis én stor vulkan. Mount Scenery ruver midt på, ofte med skyer hengende rundt toppen. Alt er bratt. Veiene er bratte. Stiene er bratte. Vi merker det allerede i første bakke som har en stigning på 25% (skal helst ha gode bremser når en kjører ned her på veien

Blir en flott seilas på 5 timer til Saba i 6-8 m/s vind og lite sjø, og selvfølgelig solskinn hele veien! Er et staselig syn når vi ser Saba reise seg rett opp av havet som en mørk, grønn klippe. Ingen lange sandstrender som tar deg mykt imot. Bare dramatisk vulkansk fjell som stuper rett i havet. Skyene henger lavt rundt toppen av Mount Scenery, som en krone. Sjøen er litt røff rundt øya – det føles som om Atlanteren tester oss før vi får komme inn. Det finnes ingen naturlig

Marigot Bay Det er veldig stille i båten med kun oss tre ombord, og for en gang skyld er det Ida som er oppe først, og Skipper´n og Olivia kommer opp halv ni! Deilig med en rolig morgen. Vi skal tilbake sydover til noen små nederlandske øyer (Saba og Statia), men før den tid trenger vi å få proviantert litt. Velger derfor å flytte båten til Marigot Bay. Vi har lest mye om hvor dårlig en ligger der på moring eller anker, men i dag er det stille og fint og null problem. Marigot

DAG 245. Siste dag med gjengen I morgen drar alle våre gjester hjem, og også Matheo skal hjemover. Vi bestemmer oss derfor å ha en avslappende dag på stranden med innlagt lunch for å runde av deres opphold. Det er ikke bare vi som har tenkt å bade i dag, og for første gang på turen får vi litt følelsen av masseturisme! Men deilig vann og barbeque lunch med spareribs i store mengder, gjør det til en deilig dag. Gjengen blir på stranden til det blir mørkt, mens Skipper´n tar no

09.00 ror Skipper´n igjen inn til land igjen for å få påhenger´n tilbake. Og denne gangen går alt bra, og motoren er bedre enn noen gang. Vi er ikke sene med å heise anker og komme oss avgårde til Grand Case på St. Martin. Det blåser friskt hele veien, men vi får både sett den «berømte» Archen og vi får en barracuda på kroken. Har en liten tuna på kroken også, men ramler tilslutt av. Landsbyen Grand Case på Saint Martin er først og fremst kjent som “Caribbean’s Gourmet Capita

Vi har hatt påhengeren på reparasjon, og i dag skal vi få den tilbake. Skipper´n og Are drar forventningsfulle inn på morgenkvisten. Får et lite forvarsel på hva dagen vil bringe, når Are klarer å snuble når han skal i land, og får seg et ufrivillig bad! Så endelig kommer de med motoren. Viser seg at regningen er litt mer enn hva vi har i kontanter, så Skipper´n må bli kjørt til en minibank. Dette medfører at han også må bli med å hente sjåførens datter på skolen, men det er

Vi har lyst til å se mere av øya, og ikke bare fra sjøsiden. Vi har derfor fått tak i vår egen lokale guide Tai Tai som henter oss om morgenen og kjører oss rundt hele øya. Øya er ikke stor og det er heller ikke mange severdigheter foruten «Anguilla Arch» som selvfølgelig er stengt i dag! Men vi får en flott tur rundt omkring, besøker bla de ulike resortene som helt tydelig ligger på et meget høyt prisnivå. En ting vi med en gang legger merke til, er at det er ingen høyhus på

Sandy Island I dag har vi en grei plan. Først lage vann, så kjøre jolla ut til Sandy Island og nyte resten av dagen der! Sandy Island er egentlig en tynn stripe sand midt i havet (ca. 250x75 meter), omgitt av rev på alle sider. Den er kjent for sine hvite sandstrender, palmer, og en beachbar som har blitt gjenoppbygd flere ganger etter orkaner. Vi prøver å manøvrere oss inn med jolla uten å gå på noen av revene, noe som etterhvert skal vise seg vanskelig. Vel fremme hiver vi

Etter en rask jolletur inn til Gustavia for å sjekke ut av Saints Barts, er vi avgårde nordover til landet Anguilla. Øya er kjent for å ha noen av de beste strendene i hele Karibia. Snøhvit sand, nesten umulig turkist vann og veldig lite masseturisme. Det er ingen cruisehavner og nesten ingen store kjedehoteller. Stemningen er mer barføtt luksus enn party-øy. Øya skiller seg også fra de andre vulkanske øyene vi har besøkt ved at Anguilla er flat og bygd opp av koraller. Været

DAG 238. Tilbake i vår favoritthavn Etter en meget urolig natt kommer vi oss tidlig avgårde fra vår ankringsplass og setter kurs mot Anse de Colombier, en av våre favoritt steder så langt. Anse de Colombier er en sånn strand som føles litt som en hemmelighet du egentlig ikke vil dele videre. Den ligger på nordvestkysten av St. Barts, og er kjent for å være en av de vakreste og mest uberørte strendene på øya. Ingen veier går helt ned dit – og det er nettopp det som gjør stedet

10.30 har vi fått passering gjennom broen i Simpson Bay. Denne gangen er det 5 store super yachter som skal ut samtidig, så det er nok av folk som står og ser på når vi går ut. Er utrolig deilig å komme ut på havet igjen selv om det er mere bølger og vind enn hva som var meldt. Heiser seil og har en spiss kryss i retning Saint Barts som vi ankommer etter tre timer. Blir en liten shopping tur i Gustavia og så taxi til Nikki Beach. Nikki Beach Saint Barth er kjent for luksus, f

DAG 234. Plutselig ble arbeidslisten mye kortere! Et av argumentene for å ligge på en marina noen dager (og betale alt for mye!), er at vi trenger å få gjort endel arbeid på båten. Alt fra vasking utvendig og innvendig til diverse små reparasjoner. Samtidig trenger båten desperat å bli renset under, da det har grodd veldig mye. Men mens vi planlegger arbeidslisten kommer det en kar forbi som tilbyr seg å vaske hele båten utvendig, samtidig som han har en annen kar som kan dyk

Maho Beach Endelig kommer vi oss på plass i marinaen og kan begynne å planlegge ulike oppgaver. Er en veldig bra marina med bla svømmebasseng, treningsstudio +++, og ikke minst veldig høyt servicenivå og hyggelige folk. Det er alltid deilig å ligge noen dager slik, helt stille, nok vann og strøm og alle fasiliteter rett ved siden av båten. Vi tar en tur utenfor marinaen og får oss en lunch. Når vi kommer tilbake hører plutselig Skipper´n et hyl fra dekk - vi har fått besøk av

Simpson Bay og Lagoon DAG 231. Ankomst Sint Marteen I underkant av tre timers seilas og vi ankrer opp i Simpson Bay. Merker at her kommer det til å være litt dønninger, men vi skal kun ligge her en natt så det går bra. Området rundt oss er definitivt turist tilrettelagt. Det er masse hoteller langs stranden og ulike strandleketøy som suser rundt oss. Vi har også direkte innsyn på rullebanen, hvor det stadig går fly opp og ned. Vi kommer oss på land og får sjekket inn, gjort n

Anse de Colombier DAG 230. Nesten Tobago Cays! Etter en liten formiddagstur inn til Gustavia (med enkel frokost til 2 tusen!!), seiler vi en halv time til en deilig bukt, Anse de Colombier. Bukten ligger innenfor naturreservatet, og det er strenge regler på hva vi kan foreta oss der. Dette gjør jo også at dyrelivet virkelig blir ivaretatt. Vi kommer frem på ettermiddagen, men får oss noen deilige svømmeturer sammen med masse hav skilpadder - dette er jo noe vi aldri blir lei

Vi har hørt mye om St. Barts og øyas eneste by, Gustavia. Dette er stedet hvor de rike samles i Karibien. Når vi titter oss rundt fra båten, er dette også inntrykket vi får, det er den ene flottere yachten etter den andre ankret opp i bukta eller liggende på kaia i byen. Byen er en naturlig, beskyttet havn fylt med yachter og seilbåter; promenaden og marinaen danner byens pulserende sentrum. Vi tar vår lille jolle inn, spente på hva som møter oss. Vi starter dagen med å gå ru

Vi har etterhvert lært oss at skal vi bli kjent med de ulike øyene, bør vi engasjere en guide. Det er derfor et lett valg når vi av flere blir anbefalt å bruke Cecil som vår guide. Han er 58 år og har bodd hele sitt liv på øya, kjenner historien, snarveiene og folkene. Underveis på vår tur, ser vi fort at alle på øya vet hvem Cecil er! Cecil er også veldig stolt av landet sitt og vil vise frem alt! Det gjør at vi starter meda se politi- og brannstasjonen samt goverment byggen

Soufrière Hills-vulkanen, Vi sjekker ut, bunkrer diesel og heiser seil - vi skal til Montserrat! Blir fantastiske seileforhold hele turen med rom slør, 1-2 meter bølger og strålende sol. Vi holder en snittfart på rundt 7 knop, barna gjør skole underveis med skjønnskrift og lesing og Ida serverer oss nystekte boller - definitivt en god seilas! Når vi kommer seilende mot øya Montserrat, blir vi møtt av et vakkert og dramatisk landskap. Øya er preget av sine kuperte fjell, som s