Våre reiser

Klokken er knapt fem om morgenen da vi kaster loss fra Nanortalik. Byen ligger fortsatt og sover, og det er nesten helt vindstille. Luften er kald og klar, men vi vet at solen etter hvert skal komme frem. Vi har en lang dag foran oss og skal gjennom et av de mest spektakulære områdene på hele Grønland. Vi går først et lite stykke utaskjærs før vi igjen søker inn mellom fjellene. Snart begynner landskapet å forandre seg. Vi sklir inn i den ene trange fjorden etter den andre, o

Nanortalik Friske og uthvilte etter et morgenbad i de varme kildene på Uunartoq kaster vi loss og setter kursen mot Nanortalik. Etter noen fantastiske dager blant Grønlands fjorder og isfjell venter nå landets sørligste by. Nanortalik ligger vakkert til på en liten øy ytterst på Sør-Grønland. Byen har litt over 1 000 innbyggere, og navnet betyr «stedet med isbjørner» – selv om isbjørnene i dag hører til sjeldenhetene her sør. De fargerike husene klamrer seg til de blankskurte

Grunnen til at vi valgte å ankre opp ved øya Uunartoq, er at her er det naturlig oppvarmede geotermiske bassenger hvor en kan bade i varmt vann omgitt av drivende isfjell. Vannet holder en jevn temperatur på 38–40 °C året rundt. Det er kun en enkel åpen trehytte en kan skifte i og ingen andre fasiliteter. Det er som vanlig tåke når vi våkner, og det er definitivt ikke fristende å ta på seg badebukse for å dra og bade. Men samtidig kan vi ikke gå glipp av dette når vi først er

Ja, det høres kanskje ut som en floskel, men enkelte dager er det rett og slett umulig å finne ord som yter opplevelsene rettferdighet. Dette er en av dem. Dagen starter riktignok litt trått. Vi har bestilt diesel levert på kaia, men tiden går uten at noen tankbil dukker opp. Til slutt rusler vi bort til bensinstasjonen for å høre hva som har skjedd. Beskjeden er enkel: Begge sjåførene er syke. «Kan vi låne en tralle da?» Nei, den er dessverre ødelagt. Da er det bare å brette

Vi er både slitne og sultne når vi legger til kai i Qaqortoq. Fem døgn på havet setter sine spor, og det er ikke mye som frister mer enn et skikkelig måltid. Vi fortøyer båten, låser av og setter kursen rett opp til hotellet som ligger med flott utsikt over havnen. Der synker vi ned i stolene med utsikt mot båtene i havnen. Tallerkenene tømmes i rekordfart, og maten smaker ekstra godt etter mange dager til sjøs. Rundt oss sitter flere av lokalbefolkningen, og vi kommer i prat

Vår siste dag på overfarten starter med friskere vind enn vi har hatt de foregående dagene. Etter mange timer med rolige forhold er det godt å kjenne seilbåten virkelig våkne til liv igjen. Vi setter kursen mot Grønland med en forventning som bare vokser for hver nautiske mil. Så, omtrent 50 nautiske mil fra kysten, skjer det. Der, midt i horisonten, reiser noe seg opp av havet. Først ser det nesten ut som en sky, men etter hvert blir konturene tydeligere. Vårt aller første i

Pilothvaler (Grindehvaler) Været fortsetter å vise seg fra sin aller beste side. Solen titter gjennom skydekket, havet er nesten helt flatt, og ute i det fjerne får vi øye på noen pilothvaler som rolig bryter havoverflaten før de forsvinner igjen. Ombord er stemningen avslappet, og lunsjen fra Restaurant Vue Mer smaker minst like godt som dagen før. Etter hvert stilner vinden helt, og vi glir fremover på et hav som er så blankt at det ser ut som båten seiler på et enormt spei

Ikke de tøffeste forholdene! I dag kunne vi faktisk ha satt på autopilot og gått og lagt oss. Vinden har vært helt stabil i styrke og retning hele dagen, og det er ingen båt å se noen steder. Det har gjort at vi har stilt inn autopiloten i retning av vårt mål på Grønland om morgenen og deretter ikke rørt den eller seilene. Dagen har derfor hovedsakelig blitt brukt til å lese, spise og og slappe av. Vegard har faktisk også prøvd å trene litt på fordekket. I dag kom også solen

Finnhval (fra nettet) Det er klart vi har vært bekymret på forholdene før vi tok strekket til Grønland. Vi mente selv at værvindeut så bra ut, men en vet aldri. Det er derfor et paradoks at vi har fått motsatt problemstilling - vi har for lite vind! Samtidig er det også en behagelig temperatur på 12-14 grader som absolutt er levelig. For å ikke risikere å bli utpå her for lenge, velger vi derfor å støtte med motoren et stykke til vinden tar seg opp. Vi har god kontroll på die