Våre reiser

Så er tiden kommet. Etter nesten 13 måneder på tur er det klart for vår siste ordentlige havkryssing. Denne gangen går ferden fra Shetland, over Nordsjøen og hjem til Norge. Været har de siste dagene vist seg fra en ganske røff side, med mye vind og store bølger ute på havet. Vi har derfor valgt å vente en ekstra dag før vi drar. Det er ingen grunn til å kaste seg ut på Nordsjøen dersom værmeldingen sier at det er bedre å vente. Men nå ser værvinduet bra ut. Klokken fem om mo

I går kom de første meldingene om at Kong Harald var veldig syk, og i dag om morgenen kom meldingen at han var gått bort. Vi får et nytt bevis på de sterke båndene mellom Shetland og Norge, når flere kommer bortom eller sender melding for å kondolere med bortgangen av vår konge noe vi setter stor pris på. Det er vår siste dag på Shetland og i dag kommer Shetlandsværet med vind og regn nesten hele dagen. Vi benytter anledningen til å besøke museet som viser hele Shetlands hist

En ny dag har kommet, og denne gangen er det på tide å legge Lerwick bak oss og utforske den sørlige delen av Shetland. Klokken ni om morgenen blir vi hentet av vår guide, Maureen, og setter oss i bilen klare for en ny dag på tur. Vi har allerede fått et godt inntrykk av Lerwick, men Shetland er langt mer enn den lille hovedstaden. Det skal vise seg at dagens tur også gir oss en påminnelse om hvor sterk tilknytningen disse øyene har hatt til Norge gjennom historien. For mange

Etter en lang overfart fra Færøyene våkner vi til en nydelig dag i Lerwick. Men før dagens byvandring kan starte, må vi selvfølgelig gjøre som man skal når man er kommet til Storbritannia: En skikkelig engelsk frokost! Det blir egg, bacon, pølser, bønner og selvfølgelig black pudding. Ikke nødvendigvis frokosten man spiser hver dag, men når man først er i Shetland, må man jo gjøre et forsøk! Deretter legger vi ut på oppdagelsesferd i Lerwick. Lerwick er Shetlands største by o

Etter noen fantastiske dager på Færøyene er det igjen tid for å vende nesen ut mot havet. Vi bunkrer diesel i Tórshavn, gjør Vue Mer klar og setter kursen sørover mot Shetland. Vi får en flott start på overfarten. Vinden er perfekt, seilene kommer raskt opp, og Vue Mer legger seg til med en behagelig fart på 7–8 knop. Solen skinner, det er deilig og varmt, og forholdene kunne nesten ikke vært bedre. Det er slike dager som minner oss om hvorfor vi faktisk seiler. Milene forsvi

Men dagen er ikke slutt selv om sightseeing-turen er over. Tilbake i Tórshavn bestemmer vi oss for å ta en rolig spasertur langs havnen. Etter en hel dag med fjell, fjorder og små bygder er det hyggelig å se byen fra sjøsiden igjen. Langs kaiene ligger det båter i alle størrelser. Små fritidsbåter ligger tett i tett, side om side med store fiskebåter som minner oss om hvor viktig havet fortsatt er for Færøyene. Innimellom ligger også noen flotte, eldre seilskuter fortøyd. De

I dag ønsker vi å se mer av Færøyene. Etter å ha fått et lite inntrykk av Tórshavn bestemmer vi oss for å leie vår egen guide, og klokken ti blir vi hentet av Michael fra PackPack. Dermed kan vi bare lene oss tilbake og la Michael vise oss rundt på øyene. Vi starter med å kjøre ut av Tórshavn via Oyggjarvegurin og videre gjennom Kollafjørður. Det tar ikke lang tid før vi forstår at dagens tur kommer til å handle vel så mye om natur som om steder vi skal besøke. Færøyene er et

Vi kaster loss fra Vestmannaeyjar tidlig på morgenen, og denne gangen er det en helt annen sjø enn da vi kom. Havet ligger stille og rolig, vinden er svak, og det er en nydelig start på dagen. Vi trenger ikke mange minuttene før seilene er oppe. Endelig får Vue Mer gjøre det hun egentlig er bygget for. Motoren slås av, og vi glir sørover og østover mot neste mål – Færøyene. Det tar faktisk ganske lang tid før Island forsvinner helt bak oss. De karakteristiske fjellene blir gr

I dag bestemmer vi oss for å utforske litt mer av Vestmannaeyjar. Vi går rundt i byen og tar oss etter hvert opp mot toppen av Eldfell, vulkanen som forandret hele øya for litt over femti år siden. Men før vi går opp mot den røde og svarte vulkankjeglen, er det verdt å se litt nærmere på historien til stedet vi befinner oss på. En øy med en dramatisk historie Vestmannaeyjar består av en gruppe vulkanske øyer like utenfor Islands sørkyst, men det er Heimaey som er bebodd. Navn

Klokken er bare fem om morgenen når vi kaster loss fra Reykjavik. Det er helt stille ute, og havet ligger nærmest som et speil rundt Vue Mer. En ny etappe begynner, og kursen er satt mot Vestmannaeyjar, øygruppen utenfor Islands sørkyst. Det tar ikke lang tid før havet begynner å vise seg fra sin beste side. Først dukker en flokk delfiner opp som svømmer forbi. Litt lenger ute ser vi flere hvaler som bryter vannoverflaten. Vi rekker knapt å få med oss den ene observasjonen fø

DAG 421. Nytt mannskap ankommer Etter noen dager alene om bord er det igjen liv på Vue Mer. I løpet av formiddagen kommer Stein og Lars til Reykjavik, og snart er båten fylt med bagasje, latter og forventninger. De installerer seg om bord og begynner å finne seg til rette. I morgen kommer sistemann, Arne, og dermed er det nye mannskapet komplett. Reykjavik fortsetter å vise seg fra sin aller beste side. Enda en nydelig dag med sol fra klar himmel gjør det nesten umulig å sitt

Gullfoss Etter å ha utforsket Reykjavik til fots er det på tide å se litt mer av Island. Leier bil for dagen og legger ut på den legendariske Gylne sirkel. Det er først når en kommer litt ut av Reykjavik at en virkelig får følelsen av hvor annerledes det islandske landskapet er. Veien slynger seg gjennom et landskap som hele tiden skifter karakter. Det er store, åpne områder med lave fjell og grønne sletter, mørke lavafelt, innsjøer og høye fjell i det fjerne. Her og der ligg

Harpa Våkner til en av de dagene som gjør det ekstra hyggelig å være på besøk i en ny by. Solen skinner fra en nesten skyfri himmel, luften er frisk og klar, og etter gårsdagens praktiske gjøremål er det endelig tid til å utforske Reykjavik. Ligger fortøyd like ved Harpa, midt i hjertet av byen. Harpa er Reykjaviks store konserthus og konferansesenter, og ligger helt nede ved havnen. Bygget åpnet i 2011 og har blitt et av Islands mest kjente moderne landemerker. Det første so

Den første natten etter en lang havkryssing er noe helt spesielt. Etter fem døgn med sjøgang, vakter, motorstøy, bølger og avbrutt søvn er det nesten uvirkelig å legge seg i en seng som ligger helt stille. Ingen stamping i bølgene, ingen vekkerklokke som ringer midt på natten, og ingen grunn til å gå ut på dekk for å sjekke vær, seil eller kurs. Denne natten er intet unntak. Det blir en fantastisk god og lang søvn. Men når morgenen kommer, er det også tid for avskjed. Mannska

Ut på morgenkvisten, på vår femte dag på kryssingen fra Grønland, merker vi at vinden begynner å løye. Det som under normale omstendigheter ville vært en god nyhet, skaper denne gangen litt bekymring. Vi har brukt motoren mye under overfarten, og da er dieselnivået plutselig noe vi må begynne å regne på. Vi finner frem de ekstra kannene vi har om bord og fyller det vi kan. Så begynner regnestykket: Hvor langt har vi igjen? Hvor mye diesel har vi? Hvor mye bruker motoren? Hvor

De første tre dagene etter avreisen fra Grønland kunne nesten ikke vært bedre. Strålende sol, speilblankt hav og fantastiske soloppganger og solnedganger. Det eneste vi har manglet, er vinden. Vi har etter hvert blitt så vant til å gå for motor at vi nesten begynner å lure på om vinden har glemt at vi er på vei mot Island. Men værmeldingen for den siste etappen over Grønlandshavet levner ingen tvil. Nå skal vi få vind. Mer enn nok vind. Og bølgene skal også få seg en skikkeli

DAG 1. Ut i havet! Klokken nærmer seg syv om kvelden når vi endelig kan heise seil og sette kursen i retning Island. Er en flott kveld med sol fra skyfri himmel og flott seilvind. Vi gjør klar for overfarten, får vaktlagene på plass og seiler avgårde i 6-7 knop. Langsmed østkysten av Grønland kommer det mye is drivende nedover, og vi er hele tiden nødt til å følge med - definitivt ikke ønskelig å treffe noe is her ute, men etter noen timer er vi utenfor faresonen. Vi merker n

Klokken er knapt fem om morgenen da vi kaster loss fra Nanortalik. Byen ligger fortsatt og sover, og det er nesten helt vindstille. Luften er kald og klar, men vi vet at solen etter hvert skal komme frem. Vi har en lang dag foran oss og skal gjennom et av de mest spektakulære områdene på hele Grønland. Vi går først et lite stykke utaskjærs før vi igjen søker inn mellom fjellene. Snart begynner landskapet å forandre seg. Vi sklir inn i den ene trange fjorden etter den andre, o

Nanortalik Friske og uthvilte etter et morgenbad i de varme kildene på Uunartoq kaster vi loss og setter kursen mot Nanortalik. Etter noen fantastiske dager blant Grønlands fjorder og isfjell venter nå landets sørligste by. Nanortalik ligger vakkert til på en liten øy ytterst på Sør-Grønland. Byen har litt over 1 000 innbyggere, og navnet betyr «stedet med isbjørner» – selv om isbjørnene i dag hører til sjeldenhetene her sør. De fargerike husene klamrer seg til de blankskurte

Grunnen til at vi valgte å ankre opp ved øya Uunartoq, er at her er det naturlig oppvarmede geotermiske bassenger hvor en kan bade i varmt vann omgitt av drivende isfjell. Vannet holder en jevn temperatur på 38–40 °C året rundt. Det er kun en enkel åpen trehytte en kan skifte i og ingen andre fasiliteter. Det er som vanlig tåke når vi våkner, og det er definitivt ikke fristende å ta på seg badebukse for å dra og bade. Men samtidig kan vi ikke gå glipp av dette når vi først er